JUBLER: Kjetil Rekdal har akkurat scoret på straffe og sikret seieren mot Brasil under VM i Frankrike i 1998. 9. juni blir det returkamp på Ullevaal stadion - 20 år etter mirakelet i Marseille. Og i dag er Marius Lien ute med en bok om kampen.
JUBLER: Kjetil Rekdal har akkurat scoret på straffe og sikret seieren mot Brasil under VM i Frankrike i 1998. 9. juni blir det returkamp på Ullevaal stadion - 20 år etter mirakelet i Marseille. Og i dag er Marius Lien ute med en bok om kampen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Århundrets fotballkamp! Bokanmeldelse: Marius Lien: «Mirakelet i Marseille. Da Norge slo Brasil»

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
BOK

Tett, effektiv og ganske medrivende gjenfortelling av forrige århundres største norske fotballbragd. Men som kulturanalytiker faller forfatteren igjennom.

Det er ikke lenger et spørsmål om hvor du var sankthansaften i 1998 da Norge slo Brasil 2-1 i Fotball-VM. Nå er heller spørsmålet hvor du var da du sist så reprisen av Kjetil Rekdals straffemål mot Brasilkeeper Taffarel – mirakelet i Marseille!

Fått med deg? Nå blir det omkamp mellom Norge og Brasil - 20 år etter.

For Brasilkampen er for lengst blitt ikonisk, og ganske sikkert et av de mest gjenspilte – og elskede – TV-øyeblikkene i norsk idrettshistorie.

Husker du? Les VGs kampreferat fra mirakel-kampen her

Når de nå middelaldrende spillerne snart skal spille «returkamp» på Ullevaal Stadion, var det vel derfor bare å forvente at det også ble bok ut av denne historiske begivenheten.

Marius Lien starter helt tilbake i Fotball-VM i 1958, da tenåringen Egil Drillo Olsen haiket til Sverige for å se Brasil spille - en historie Drillo selv tidligere har skrevet om i forordet til Fredrik Ekelunds bok «Sambafotball» fra 2014.

På laget den gang var i tillegg til purunge Pelé og legenden Garrincha også en spiller ved navn Zagallo. Han skulle senere bli landslagstrener, og mannen som ledet Brasil-laget førti år senere.

Slik følger vi fotballhistoriens kraftlinjer fram til VM i 1998, sannsynligvis det året Drillo-magien, og ikke minst den generasjonen fotballspillere som utgjorde kjernen på landslaget, var på sitt sterkeste.

Husker du fra 1998? Rekdal satt på do - så for seg dramaet

Marius Lien lar spillerne og Drillo fortelle historien fram til kampen 23. juni med hver sine stemmer. Det fungerer bra som fortellergrep og dramaturgisk oppbygging. Her får vi oppleve kampen så å si fra innsiden og får i hvert fall et snev av forståelse av hvordan det i det hele tatt var mulig for Norge å oppnå et slikt resultat.

Om det er noen nyheter å hente fra denne boken, er imidlertid mer tvilsomt. Det aller meste er vel gjenfortalt og gjennomanalysert tidligere. Men historien om at Stig Inge Bjørnebye etter kampen fant en gråtende Drillo gjemt under en behandlingsbenk ved siden av garderoben, er ny for meg i hvert fall.

Marius Lien er god til å skrive om fotball, og han har åpenbart funnet tonen med spillerne. Like bra blir det ikke når han skal forsøke seg som kulturanalytiker og forklare hvorfor Drillos ble så viktige i 1990-tallets Norge. Her sitter de grunne analysene og lettvinte forklaringene løst. Ikke bare ble fotballen ifølge Lien et substitutt for både religion og sosialdemokrati, han slenger også Nirvana, Generasjon X, Nei til EU, Janteloven og nasjonalismekritikken etter OL på Lillehammer oppi gryta.

Her hopper og spretter det med store ord: Seieren i Marseille var «Guds hånd som skulle løfte oss på et nytt spor inn i det nye årtusen», ja kampen ble «en helligdom», skal vi tro forfatteren. Spørs om marxisten Drillo er helt enig i det.

Jeg skulle med andre ord gjerne sett at forfatteren hadde fått mer motstand akkurat i denne delen av boken. Til gjengjeld tar det seg opp igjen mot slutten, da Lien på ganske fornøyelig vis forteller om hvor umulig det var for ham å komme i kontakt med de brasilianske spillerne fra 1998. I et land der fotball virkelig er religion, er også gudene urørlige.

Vi får se om de er i stand til å røre på seg på Ullevaal 9. juni.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Denne artikkelen handler om