Andreas Hompland (71) er avhengig av løping og nikotin

71-årige Andreas Hompland er fast fartsholder på Oslo Maraton og avhengig av to ting: Løping og nikotin.

– Ikke akkurat en vanlig kombinasjon, nei, sier løpebokaktuelle Andreas Hompland - som til og med tygger nikotintyggis mens han løper. Nikotintyggis er fast inventar i løpebeltet sammen med hans hemmelige gulbrune drikkeblanding.

– Jeg har aldri røkt sigaretter, men jeg røkte pipe helt til det ble umulig med alle røykeforbudene og jeg ble nødt til å innta nikotin på andre måter. Nå røyker jeg cubanske sigarer og stagger nikotinavhengigheten med sigar og tyggis, sier han - og tygger jevnt under hele intervjuet.

Lest? Lårmusklene til maraton-vinner forbløffer ekspertene

Boblebad, sigar og øl

Den kjente sosiologen, skribenten og spaltisten fra blant annet Dagbladet og Runner's world gir nemlig i disse dager ut løpeboken «Livsløp. Ei bok om å springa og alt det kan føra med seg».

Moralen er: Ikke bli ensporet i noe du gjør. Og gjør det av glede, ikke tvang.

Selv pleier han også å si at han springer for å holde ut et ellers usunt liv. Fast rituale etter en av ukens mange løpeturer er først boblebad, så sigar og øl i godstolen.

– Jeg ødelegger nok den vanlige «pakka», ja, sier Hompland som kaller løpingen for sitt dop.

– Hvis jeg ikke springer, får jeg abstinenser. Jeg blir uvel, urolig og irritabel. Kona har jo skjønt hvordan det henger sammen etter 30 år med meg og sier følgende når hun ser symptomene: Jeg tror du må ut og løpe.

Rekord: «Maratonmannen» har løpt 365 maraton på 365 dager

Løp i smug

Han begynte tidlig å springa. Han har løpt seg gjennom barndommen, konkurrert sporadisk i ungdommen og løpt i smug i studentperioden da løping var uglesett. Han har løpt Holmenkollstafetten da lag ble disket og satt i svartemarja fordi de hadde med damer (i 1972!), han opplevde økt status under joggebølgen på 70-tallet, og han har løpt helt utenom tredemølle- og treningssenterepidemien («eg hatar tredemøller»). Han har løpt seg gjennom utallige maraton - og blant annet vunnet Frankfurt maraton i sin klasse. Totalt har han løpt 60.000 kilometer siden han begynte å skrive opp slikt for 35 år siden. Normalen er 200 kilometer i måneden.

– Det ballet på seg. Jeg likte løpingen så godt at jeg ikke kunne la være å løpe. Og fordi jeg ikke kunne la være, så ble jeg ganske god.

Snart har han løpt et helt liv.

– Jeg må vel begynne å gå til slutt. Jeg har prøvd å trappe ned noen ganger de siste årene, men det har gått dårlig, for jo eldre jeg blir, jo farligere er det å ta pauser. Det er et samtaleemne blant oss veteraner: Når og hvordan skal vi trappe ned. En ting er sikkert: Jeg skal aldri begynne å jogge. Eller spille golf.

Over 55 og løpelysten? Slik bør du trene (VG+)

Et annet populært samtaleemne blant veteraner er WAVA - en slags omregningstabell der man kan plotte inn sin tid på maraton som f.eks. 70-åring for så å få opp hva det ville ha tilsvart om du var 37.

– Og den viser jo at jeg aldri har vært bedre enn nå, sier Hompland.

Maraton-fartsholder

På lørdag er han igjen fartsholder på Oslo maraton, der han gjennom minst 10 år har løpt med med ballong og plakat på ryggen - med tiden 3.30. I år blir det halvmaraton med 1.45-skilt på grunn av en vond hamstring.

– Jeg garanterer at de som følger meg og min ballong, kommer inn på under 1 time og 45 minutter, sier Hompland - som mener et av de beste rådene til maratonløpere nettopp er å finne seg en fartsholder for å holde jevn fart. Han har også et annet godt råd:

– Hvis du kan la det være, så la det være. Det er en stor fysisk påkjennelse, og jeg anbefaler ingen å slenge seg med på en maraton, sier Hompland.

Han håper boken blir et motstykke til såkalte løpebibler.

– Jeg er ingen misjonær. Jeg advarer sterkt mot tvangsløping. Det verste jeg vet er folk som hater å løpe, men tror de må gjøre det. Det blir litt sånn klassisk Dag Solstad som sier at han har møtt joggere som har vært ute og luftet sin dødsangst ved Sognsvann, sier Hompland som ikke løper fordi han tror det forlenger livet:

– Jeg løper ikke for å bli yngre, men for å bli eldre. For da har jeg i det minste litt kontroll på forfallet.

Ekstatiske følelser

Det er ikke mange av hans jevngamle løpekamerater, de han i sin tid startet løpeklubben Brosteinskameratene med, som fortsatt holder ut, så han må stadig rekruttere nye løpekamerater. For han vektlegger den sosiale biten.

– Jeg kaller det «løpende seminar». Jeg vil ikke at løpingen bare skal være et slit, og noe man bare gjør alene, så det er viktig å lage avtaler. På turene prater vi om løping, men også ting man vanligvis ikke prater om med andre. Vil man ikke prate, tar man bare en spurt.

En sjelden gang finner han det som kanskje er meningen med løpingen.

– Det har skjedd bare noen få ganger, men jeg vet at de finnes, såkalt runners high - eller enda bedre, runners peak: Ekstatiske følelser av løping. Når det flyter, og du ikke merker at du springer, når du føler at du flyr og kan holde på så lenge du vil - og bare hører lyden av din egen pust. Det er en utadæsjælopplevelse.

Fått med deg: Denne forfatteren har solgt for 50 millioner i Tyskland

Hompland går hardt ut blant annet mot en av sine yndlingsforfattere, Haruki Murakami og hans kjente løpebok: «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping».

– Mitt budskap er det motsatte av Murakami. Han hyller det å lukke seg inne i sitt eget ubehag. Han løper akkurat samme løype til samme tid: Seks miles, seks ganger i uka - klokka 6. Han mener det å løpe er som å skrive en roman - et rent helvete, et slit. Jeg løper fordi jeg kan, har lyst - og fordi jeg må. Fordi jeg er avhengig, sier Hompland

– Men gruer du deg aldri før en løpetur?

– Det har vel hendt, men jeg har aldri angret på en løpetur.

Maraton-tips: Teip brystvortene

Her er Homplands fem tips til en god maraton:

1. Ikke meld deg på maraton på impuls. Hvis du kan la det vær, så la det vær. Du må ha løpt fryktelig mye og ha mange kilometer i beina for å gjøre dette.

2. Finn en fartsholder. Da unngår du å begynne for fort og bli andpusten med en gang, noe du ikke må bli. (Du vil vel unngå å måtte stoppe for å spy, også?). Hold deg til fartsholderen. Hold jevn fart. Hvis du plutselig skulle ha mye igjen, så får du jo gleden av å springe forbi hundrevis av folk de siste kilometerne.

3. Ikke drikk den siste halvtimen før start, du vil ikke bli pissetrengt. Men begynn tidlig å drikke små slurker i løpet. Hvis du begynner å drikke for sent, så er det for sent.

4. Dette gjelder både menn og kvinner: Husk og teip brystvortene for å unngå gnagsår. Teip også tær eller andre utsatte deler. Å kjenne at du begynner å få gnagsår er ikke godt.

5. Ikke kle deg for varmt, når du får varmen, trenger du ikke mye klær. Men ha på en gammel trøye mens du står og venter på start. Kast den etter en stund. Jeg har ikke hørt om noen som har fryst på maraton.

Se også: VG-journalist Ingvill Dybfest Dahl googlet «gode joggesko for overvektige»: