KONGEMAKEREN: Her er det eneste eksemplaret av Harry Hole-romanen «Kongemakeren» – som skulle ut i 2008. I stedet trykket Jo Nesbø på delete.

Ukjent Harry Hole-manus stilles ut: − Boken var dødsdømt

I 2008 gikk Jo Nesbø hjem fra forlaget og trykket på DELETE og slettet en helt ferdigskrevet Harry Hole-roman for godt. Trodde han.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel

For 14 år senere havner boken Jo Nesbø (62) mente var for dårlig på Nasjonalbiblioteket – der den er del av en stor Harry Hole-utstilling.

VG var med da Jo Nesbø fikk se igjen manuset til romanen «Kongemakeren».

– Jeg skvatt litt nå, sier han da han får se bunken – det eneste eksemplaret som finnes av boken.

– Jeg visste ikke at hele manuset fantes. Jeg har fortrengt denne boken. Den var dødsdømt, sier Jo Nesbø.

På bordet i et rom i Nasjonalbiblioteket ligger manuset – med håndskrevne notater fra forlaget. Nesbø blar litt i det og leser forlagets kommentarer som biblioteket også har fått tak i.

BOK-SKATT: Utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen ved Nasjonalbiblioteket viser Jo Nesbø manuset han trodde var slettet for godt.

– Forlaget mente jo den skulle gis ut, den måtte bare jobbes litt mer med. Men de satte fingeren på det jeg hadde vært i tvil om hele tiden, og jeg visste at det ikke kunne fikses. Så jeg sa:

– Fint, da blir det ikke noe bok. De ble helt sjokka, men jeg visste det var riktig.

Nesbø gikk rett hjem fra forlaget og trykket på delete-knappen.

– Det var veldig befriende. Og jeg følte meg heldig og privilegert som ikke trengte å gi ut noe jeg ikke var 100 prosent fornøyd med – selv om jeg hadde jobbet med den et helt år.

– Ja, for forlaget visste jo at den hadde solgt i bøtter og spann uansett?

– Jaja, sikkert.

For dette var Harry Hole-boken Jo Nesbø skrev etter den vanvittige suksessen med «Snømannen».

Salget i Norge gikk til himmels, den fikk terningkast 6 i VG, Nesbø vant Bokhandlerprisen – og boken ble hans store internasjonale gjennombrudd. Leserne ventet spent på fortsettelsen.

ENESTE EKSEMPLAR: «Kongemakeren» var for dårlig til å utgis, mente forfatteren Jo Nesbø selv. Nå stilles det ut på Nasjonalbiblioteket som åpner en Harry Hole-utstilling 9. juni.

I stedet måtte de vente et helt år til. Istedenfor «Kongemakeren» i 2008, fikk de «Panserhjerte» i 2009.

– Jeg har ikke tenkt på det før, men det kan være det er et mønster her. For de to bøkene jeg er mest misfornøyd med i Harry Hole-serien, er de jeg har skrevet etter bøker jeg synes var gode. Kanskje er det slik at jeg tror det er lett når jeg har gjort noe bra, og dermed ikke legger nok arbeid i det til at resultatet blir bra.

Etter litt masing om hvilke to bøker han var misfornøyd med, får vi selv regne oss til svaret ut fra hvilke bøker han mener er de gode:

«Flaggermusmannen» og «Rødstrupe» er to gode romaner. Etter begge disse kom de to bøkene jeg er minst fornøyd med, sier Nesbø.

Det betyr altså «Kakkerlakkene» (1998) og «Sorgenfri» (2002). I 2008 skjedde så det samme med boken han skrev etter suksessen «Snømannen».

– Det var en sånn bok jeg var i tvil om hele tiden mens jeg skrev. Som regel jobber jeg med en bok i et år, og våkner like entusiastisk til skrivingen hver morgen – med holdningen om at dette er verdens beste bok. Men her hadde jeg ikke den følelsen.

PSEUDONYM: Her er konsulentuttalelsen på manuset til den første boken «Flaggermusmannen» – som Nesbø sendte inn til Aschehoug under pseudonymet Kim Erik Locker (leses kimer i klokker). Merk at forlaget senere har skrevet på «Kim Erik Locker = Jo Nesbø».

Handlingen i den forkastede «Kongemakeren» er satt til Stortinget og en Arbeiderpartiregjering.

– Det var en intrige som foregikk innad i Arbeiderpartiet, og tittelen «Kongemakeren» spiller på at de innad i partiet hadde bestemt seg for hvem som skulle være tronfølge i partiet.

– Hva var det som ikke fungerte?

– Det har jeg fortrengt, men det handlet om motivasjonen til karakterene. Det som er viktigst og vanskeligst å få til med en krimroman, er å ha et troverdig motiv for drapet eller drapene – og samtidig overbevise seg selv og leseren om at denne personen er nødt til å drepe noen.

– Her var det et lite troverdig motiv, og jeg pøste på med vikarierende motiv. Det ble en sprellende og panisk måte å trokle sammen et plott på.

GJENSYN: Jo Nesbø trodde manuset var slettet for godt, men fikk denne uken se igjen Harry Hole-boken som egentlig skulle vært den 8. boken i serien.

Dermed ble «Kongemakeren» boken leserne aldri fikk lese.

Men som nå stilles ut på selveste Nasjonalbiblioteket i utstillingen «Labyrint. På sporet av Harry Hole» – i anledning 25-årsjubileet til Nesbøs antihelt.

– Akkurat det synes jeg er en stor ære, litt uvirkelig og temmelig fett. Det hadde vært stas om moren min fikk oppleve det. Hun var bibliotekar, og jeg tror hun hadde blitt veldig stolt over dette, sier Nesbø.

Bakgrunn: 20 år med Harry Hole

– Nå gjelder det bare å ikke bli for høy på pæra og skrive en ny «Kongemakeren». For det er vel det som oppsummerer denne samtalen: Når jeg lykkes med noe, kommer det noe veldig dårlig ut av det, ler han.

30. august kommer den 13. boken om Harry Hole ut. Den har fått tittelen «Blodmåne», og mens Jo Nesbø selv trener knallhardt for å nå sitt livs form, har Harry Hole dratt til Los Angeles for å drikke seg i hjel.

– Han er dratt til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker i Norge. Og langt på vei har han greid det. Men ikke helt, sa Nesbø i et intervju med VG nylig.

HARRY UTSTILLING: – Harry Hole har tatt plass som en litterær figur i vår moderne kulturhistorie, og romanene har preget både krimsjangeren og populærkulturen vår gjennom de siste 25 årene, sier direktør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket, Eline Skaar Kleven, om Harry Hole-utstillingen som åpner 9. juni.
Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no