Et lite mesterverk fra Kerstin Ekman

«Løpe ulv» er en gripende historie om livets store spørsmål og små mirakler.

Den svenske forfatterveteranen Kerstin Ekman (88) er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for denne romanen. Det kan jeg godt forstå.

For «Løpe ulv» er en lysende velskrevet, engasjerende og spennende fortelling fra de svenske skoger.

Det handler om en mann som sent i livet må ta et oppgjør med seg selv. Det handler om skam og anger, men også om å ta de riktige valgene når livet stiller deg overfor vanskelige dilemmaer.

Og det handler om den fascinerende skapningen ulven.

Historien starter en iskald nyttårsdag i Hälsingland, nord i Sverige. Den pensjonerte skogvokteren Ulf Norrstig skal feire 70-årsdagen sin dagen etter, men først vil han ha noen timer alene med bikkja i den gamle campingvognen som står plassert i skogen der han har jaktterrenget sitt.

Plutselig får Ulf se en enslig hannulv i skogkanten, og det er et syn som skal igangsette flere parallelle prosesser. Jaktsesongen starter nemlig neste dag, og Ulf er formann for jaktlaget. Likevel velger han å stå opp mot ulvehatet som lever så godt på den svenske – og norske – landsbygda.

Det blir et nesten eksistensielt prosjekt for Ulf at ulven, som han helst kaller Høgbein, skal beskyttes mot menneskene. Slik blir også Høgbein selv en levende karakter i denne fortellingen.

Samtidig konfronteres Ulf med sin egen fortid som jeger, og begynner å grunne over den macho jaktkulturen han er vokst opp med.

På samme måte som han tar inn over seg de destruktive sidene av det moderne skogbruket han selv har vært med på: Flatehogst etterfulgt av store, ensartede områder med skogplanting.

I det hele tatt er naturen en viktig karakter i denne fortellingen, og naturskildringene er med på å heve den litterære kvaliteten til aller ypperste nivå.

Handlingen strekker seg over alle de fire årstidene, og illevarslende tegn som tørkesommer og uvanlig kraftige skogbranner tilfører en ekstra undertone av uhygge.

Ulf Norrstig vender stadig tilbake til sine gamle litterære favoritter, deriblant Ivan Turgenjevs «En jegers dagbok». Akkurat det kunne kanskje blitt litt patetisk, men i Kerstin Ekmans penn virker også slike referanser helt på sin plass.

Ulf har flere ting enn sin navnebror å bekymre seg for. Han lider av brystsmerter, angina pectoris, noe som gjør ham fysisk svekket, men også bekymret og deprimert.

Et annet viktig element er dynamikken i ekteskapet med kona Inga, en pensjonert lærer som har sine egne metoder for å ivareta sin svekkede mann.

Med ørsmå og presise språklige virkemidler viser Ekman hvordan de to hele tiden speiler seg i hverandre.

Til syvende og sist handler «Løpe ulv» kanskje mest om Ulfs forhold til de rundt ham, både mennesker og dyr. At han identifiserer seg med den svekkede lederen i en ulveflokk sier nærmest seg selv.

Hans indre selvoppgjør får også konsekvenser for andre, og det hele kulminerer i en thrilleraktig avslutning der Ulf må velge mellom det som er rett og det som er sant. Mellom lov og moral, så å si.

En strålende avslutning på dette lille mesterverket av en roman.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk