FORFATTEREN: Forfatter Tor Even Svanes og forlaget Cappelen Damm mener det ikke er nødvendig å kreditere den aktuelle rapporten. Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss ,

Bokanmelder: Kritikeryndling kopierte deler av rystende selfangstrapport

VGs anmelder: – Jeg føler meg lurt

Forfatter og forlag: – Henvisningen var presis nok

Tor Even Svanes (37) fikk knallkritikker for sin roman «Til Vestisen». Nå viser det seg at store deler av handlingen, flere avsnitt og direkte sitater er hentet fra en selfangstrapport som i sin tid endte i retten.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er blogger og bokanmelder Solgunn Solli i Altaposten som har koblet romanen «Til Vestisen» sammen med en fangstrapport som i 2009 vakte oppsikt i media, blant annet i Dagbladet.

Fangstrapporten er skrevet av en inspektør fra fiskeridirektoratet som var på sitt første oppdrag som inspektør ombord på selfangstskuta MS Kvitungen i fem uker. Inspektøren meldte om flere brudd på fangstreglene og følte seg truet under oppholdet på skuta. Rapporten er rystende lesning, og saken endte i retten - der skipperen og rederen ble dømt for grove brudd på fangstreglene.

Hovedpersonen i romanen «Til Vestisen» er Mari Risa, en inspektør som skal på sitt første oppdrag på selfangstskuta MS Kvalfjord. Blogger Solli påpeker likheten i handlingen i romanen med fangstrapporten:

Dette skriver Solli om handlingen i boken: «Under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten, og den eneste måten å kommunisere på er via åpen linje, altså VHF-en. Allerede den første fangstdagen skjønner Mari at hun er i trøbbel, førsteskytteren treffer dårlig, og kapteinen bryr seg ikke om hennes forsøk på å stoppe jakten. Det utvikler seg etter hvert en svært dårlig stemning om bord, og blant annet settes det opp skilt for å hindre Mari i å komme på dekk.»

Slik gjengir Solli handlingen i rapporten: «Allerede under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten og det er kun mulig å kommunisere via VHF, noe som gjør situasjonen vanskelig for inspektøren. Den første fangstdagen gjør hun skipperen oppmerksom på at førsteskytteren treffer dårlig og at dyr lider, men kapteinen avviser inspektørens forsøk på å stoppe jakten. Det blir en svært dårlig stemning om bord, – og mannskapet setter opp et skilt for å hindre inspektøren i å komme på dekk.»

Les hele rapporten her!

– Jeg fant rapporten under researcharbeidet med anmeldelsen av boken, og trodde ikke mine egne øyne. Svanes har så å si kopiert hele rapporten, og om det ikke er plagiat vi snakker om, så er det i alle fall ikke etisk og moralsk riktig, mener Solli.

Hun har flere eksempler på hvor omfattende kopieringen er (se faktaboks, nederst i saken om du leser på mobil).

– Det er rett og slett ikke Svanes som har skrevet mye av dette, det er inspektøren, sier Solgunn Solli til VG.

Les hele anmeldelsen hennes her.

– Presist nok

Forfatter Tor Even Svanes har opplyst følgende i bokens paratekst: «Til Vestisen er en roman. Enkelte elementer fra fangsten er hentet fra reelle inspektørrapporter, men menneskene i boken, og de handlinger de begår mot hverandre, er fiksjon.»

Både Tor Even Svanes og forlaget Cappelen Damm mener dette er kreditering godt nok, selv om den konkrete rapporten ikke er nevnt med et ord.

– Vi mente henvisningen var presis nok. Dette var jo også en kjent sak fra media - og den havnet i retten. Dette er en skjønnlitterær roman, ikke en dokumentarisk tekst, så det føltes unaturlig å redegjøre ytterligere. Dette er en fiksjonshistorie, personene i boken er fiktive - og de opplever ting som ikke skjedde i virkeligheten, sier Svanes til VG.

Les også: Jo Nesbø unnlot å kreditere forsker i suksessroman

VG-anmelder: – Føler meg lurt

VG-anmelder Sindre Hovdenakk ga romanen terningkast fem i januar.

Når Hovdenakk nå i ettertid har lest fangstrapporten, stiller han spørsmål om hvorfor forfatteren har unnlatt å kreditere skikkelig.

– Det er hans privilegium som skjønnlitterær forfatter å hente inspirasjon fra mange kilder, og dette er jo oppsiktsvekkende saker som jeg skjønner godt at han er blitt inspirert av. Men hvorfor redegjør han ikke bedre for hvordan han har sitert? Som anmelder av romanen, føler jeg meg lurt, sier Hovdenakk.

Forfatter Svanes har av flere anmeldere fått skryt for det korthuggede språket i romanen. Nå påpeker begge anmelderne at språket har flere likheter med rapporten.

Forfatter Tor Even Svanes sier det var et klart språklig valg å bruke den rapportmessige måten å skrive på for å forsterke historien, og han mener kritikken er upresis.

– Jeg synes jo det er leit å bli anklaget for kopiering, men synes det er lite presist. Ja, de ytre rammene er hentet fra en av de rapportene jeg har lest, og det er deler fra rapporten med i romanen, men det er en måte å gi autensitet til teksten på, sier Svanes - som heller ikke så det nødvendig å kontakte inspektøren som skrev rapporten.

– At rapporten er levert av noen, gjør det jo vanskelig, selv om rapporter avgis anonymt. De ytre hendelsene er like, og deler av fangstrapporten hennes er brukt for å skape autensitet i språket. Men det jeg skriver er annerledes, jeg har diktet på grunnlag av et offentlig saksdokument - og følte sånn sett at det var riktig å ikke ta kontakt. Men jeg gikk mange runder på akkurat det.

– Nå sier en anmelder at dette er drøyt, mens en annen føler seg lurt - og mener spesielt at krediteringen burde vært bedre. Kunne du gjort noe annerledes for å unngå dette?

– Jeg valgte å ikke kreditere fordi jeg har brukt flere kilder og skrevet så klart prosaisk og litterært. Menneskene i min roman er diktet opp. Å låne elementer fra andre kilder inn i skjønnlitterære tekster er ikke uvanlig, sier Svanes - som heller ikke kjenner seg igjen i det anmelderne sier om de siste 20 sidene av boken.

– Det var et helt bevisst litterært grep. Jeg mente at romanen trengte nedtoning, og det er det jo greit at det er ulike meninger om.

Cappelen Damm: – Tilstrekkelig

Svanes' redaktør i Cappelen Damm, Sigmund Sørensen, sier til VG at de hadde en grundig diskusjon og vurdering av dette før utgivelse av «Til Vestisen».

Romanen benytter sitater fra en reell rapport som et litterært virkemiddel. Forvaltningsrapporten er en av flere kilder som har inspirert Svanes. Den består av åtte sider tekst, romanen er på 183 sider. Vi redegjør foran i boken at det er hentet elementer fra forskjellige rapporter. Det står svart på hvitt, sier Sørensen.

– Men hvorfor kildehenviser dere ikke mer konkret til den ene aktuelle rapporten Svanes er inspirert av og siterer fra?

Dette er skjønnlitteratur. Hvis vi hadde opplyst om den eksakte kilden, så ville det blitt en helt annen roman – kall det gjerne en saksroman fra ett konkret fangstskip, altså en trangere roman. Vi synes dette er en mye større og mer ambisiøs roman som behandler en rekke sentrale konfliktlinjer og ikke minst dyrevelferd, og det synes de aller fleste anmelderne også.

VG har vært i kontakt med inspektøren som skrev den aktuelle fangstrapporten – og hun var ikke klar over at hennes historie og deler av hennes rapport er brukt i en roman. Hun ønsker ikke å kommentere hva hun tenker om at hun ikke er blitt kontaktet - eller innholdet i boken.

– Ut over at Tor Even Svanes har hentet inspirasjon fra min og andre rapporter, har romanen ingen rot i virkeligheten, sier rapportforfatteren - som ønsker å være anonym.

Med jevne mellomrom dukker debatten om kreditering i skjønnlitteraturen opp. Det finnes ingen nedskrevne regler for kildehenvisning i denne sjangeren, men jussprofessor Ole-Andreas Rognstad ved Universitetet i Oslo mener at man bør vise god skikk og bruk med hensyn til å vise hvor man henter materiale fra.

– På generelt grunnlag kan jeg si at når det dreier seg om en offentlig myndighetsrapport, så kommer ikke opphavsretten inn. Da handler det mer om etikk enn juss. Forfatteren vil i et slikt tilfelle ikke gjøre noe ulovlig ved å bruke deler av rapporten, men det handler også om alminnelig redelighet, sier Rognstad som ledet utredningen God skikk i 2006, et arbeide satt i gang av Den norske forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder