Byen er Bergen

PRISVINNER: Tomas Espedal takker for Brageprisen i 2011, som han fikk for romanen «Imot naturen». VGs anmelder nøt hver side av hans nye roman «Bergeners». Foto: NTB SCANPIX

Bokanmeldelse: Thomas Espedal: «Bergeners»

For mange vil «Bergeners» bli en skuffelse. Mens jeg nøt hver eneste side.

Artikkelen er over seks år gammel

Roman
153 sider
Kr. 379,-
Gyldendal

VG:s terninger viser 5 prikker

Fra å være en ukjent, men kritikerrost forfatter, fikk Tomas Espedal et kommersielt gjennombrudd med «Imot naturen» i 2011, mye takket være ekstra oppmerksomhet etter mottagelse av Brageprisen, Kritikerprisen, Gyldendalprisen og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.

Derfor er det beundringsverdig at Espedal blir enda mer introvert med sin siste utgivelse, «Bergeners». Tittelen spiller på James Joyces «Dubliners».

Espedals bok er ikke like samfunnskritisk som Joyces novellesamling. Derimot er «Bergeners» en miks av ulike stilarter, som noveller, prosatekster, betraktninger, anekdoter og dikt, som tar for seg det litterære miljøet i Bergen, «det bergenske borgerskap» og den sterkt trafikkerte Danmarksplass. Espedal får også plass til en novelle om 22. juli i denne korte boken.

Men det er gjennom portrettet av seg selv som et ensomt vesen, på flukt fra Bergen og Norge, Espedal er best. Språket er, som i alle hans andre bøker, magisk.

Det er et uimotståelig driv, en inderlighet i språket, som får alt som fortelles til å fremstå som dirrende viktig.

En del vil synes at «Bergeners» er for intern, og for disse vil denne boken være en liten skuffelse. Espedal namedropper i hytt og pine sine bergenske forfatterkolleger.

Han skriver som om han forutsetter at leseren vet hvem alle disse er. Men det er ikke mange utenfor det litterære miljøet som har hørt om Hildegunn Dale, Cesilie Holck, Henning Bergsvåg eller Erlend O. Nødvedt.

Espedal forutsetter også at man har lest Knausgårds «Min kamp», først og fremst bind fem. Det er denne romanen som får Espedal til å forlate Norge. Og det er denne flukten som binder alle de ulike stilartene og historiene i denne boken sammen.

Å skrive for en bestemt krets, for en liten målgruppe, kan virke arrogant. Men for denne leseren er det en befrielse.

Espedal er ikke interessert i å bli en populær forfatter. Han vil være en forfatter som dømmes på kvalitet. Les for eksempel den lille teksten på side 53 om en påkjørsel av en linerle. Så enkelt, så godt.

BRYNJULF JUNG TJØNN

Mer om

  1. Bokanmeldelse

Flere artikler

  1. Bokanmeldelse: Tomas Espedal «Mitt
    privatliv»

  2. Bokanmeldelse: Lars Petter Sveen: «Fem stjerner. Bok 1»

  3. Så himla bra! Bokanmeldelse: Lina Wolff: «De polyglotte elskerne»

  4. Energibombe! Bokanmeldelse: Dag Solstad: «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen»

  5. Sammenbrudd i isødet: Bokanmeldelse: Tor Even Svanes: «Til Vestisen»

Fra andre aviser

  1. Espedal igjen nominert til Nordisk råds litteraturpris

    Bergens Tidende
  2. - Mesteren fra Sørlandet

    Fædrelandsvennen
  3. En egen tilstand

    Aftenposten
  4. – Det uventede kan skje når som helst. Det lærte vi 9. april 1940

    Aftenposten
  5. Ubehaget i litteraturen

    Bergens Tidende
  6. Nordisk råds litteraturpris er stadig ettertraktet

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no