Dypt personlig minnesmerke! Bokanmeldelse: Marianne Solberg Behn: «Min Ari»

Den andre boken om Ari Behn på kort tid skiller seg ut med en sitrende blanding av varme og fortvilelse.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel
VG:s terninger viser 5 prikker

Marianne Solberg Behn har en rolig og nær fortellerstemme som bærer leseren gjennom historien om sønnen Aris eventyraktige liv og tragiske død.

«Min Ari» er blitt et dypt personlig minnesmerke over Ari Behn. Sett fra en mors ståsted.

Bokens fremste fortjeneste er at den forhåpentligvis kan skape mening og gi lys til andre som opplever å miste en av sine nærmeste lenge før døden naturlig skulle inntreffe.

Ari Behn, januar 2018.

Selv om dette først og fremst er et portrett av et enkeltliv, er boken også en skildring av en tidsepoke og et tankesett som nå begynner å føles veldig lenge siden.

Aris foreldre, Olav og Marianne, kan vel nærmest karakteriseres som senhippier.

Da Marianne ble gravid som 18-åring i 1972, innvarslet det starten på en omflakkende periode der den lille familien bodde i både England, Sør-Troms og Danmark – derfor var Ari Behn født i Århus – før de slo seg til ro i Østfold.

Det var to kreative foreldre og etter hvert tre barn, og det handlet mye om å utvikle seg selv, om å dyrke alternative tenkemåter, kunstneriske uttrykk og det som enkelt sagt kan kalles åndelighet.

Slik var bisettelsen

Bildet av den unge, følsomme men også utadvendte Ari Behn får ny dybde takket være morens skildring. Det samme gjelder de tallrike fotografiene, de fleste av dem tatt av faren Olav Bjørshol.

Flere steder i boken refererer Marianne Solberg Behn til å være på den andre siden, til en annen dimensjon og til å reise over lysbroen. Hun skriver om å se andre menneskers aura, og forteller at det er en åndelig portal som åpner seg når hun i dag kommuniserer med sin avdøde sønn.

BISETTELSEN: Ari Behn ble bisatt i Oslo domkirke den 3. januar 2020. Kisten bæres ut av Aris far Olav Bjørshol, bror Espen Bjørshol, svoger Christian Udnæs, kronprins Haakon, og nevøene Ask og Isak.

Overfladisk lest kan det se ut som om Solberg Behn har en del tankegods til felles med Märtha Louises nye kjæreste, sjaman Durek Verrett. Men heldigvis er forskjellene større enn likhetene. For der Durek Verrett skriver fra et grunnleggende spekulativt utgangspunkt, skinner det et eget lys over Marianne Solberg Behns tenkning. 

Det får meg til å tro på opplevelsen hennes når hun skriver at det var en helt egen intuitiv kontakt mellom henne og Ari, som jo selv gjennom hele livet var et søkende menneske.

Det moren skriver om Ari Behns forfatterkarriere bringer imidlertid lite nytt. Det er interessant å se hvordan Solberg Behn skriver langt mer engasjert om sønnens bilder enn om bøkene hans. 

Les også: Marianne Behn: – Det er ikke slutt etter at noen dør.

Jeg merker meg også hvordan hun tar avstand fra “vennene” som har utlevert Ari etter hans død. De samme “vennene” som hun mener sviktet ham helt mot slutten.

Marianne Solberg Behn har invitert flere av Aris nærmeste til å skrive sine egne minneord om sønnen i bokens siste del. Her gjelder det å legge merke til hvem som ikke er invitert! En av dem er Per Heimly.

Det er opprivende å lese om den siste mørke, høsten i Ari Behns liv. Noen vil kanskje synes at morens beretning blir for privat. Selv mener jeg det overskygges av den enorme rausheten og kjærligheten som står igjen som det viktigste i denne boken.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no