ELEGANT: VGs anmelder mener «Codex», den åttende romanen i serien om Bjørn Beltø, er «elegant formet og subtilt snirklete».
ELEGANT: VGs anmelder mener «Codex», den åttende romanen i serien om Bjørn Beltø, er «elegant formet og subtilt snirklete». Foto: Brian Cliff Olguin

Bokanmeldelse: Tom Egeland: «Codex»

BOK

Bjørn Beltø jakter på kristendommens opprinnelse i Tom Egelands nye thriller.

Publisert: Oppdatert: 07.08.18 09:02

NB! Fordi Tom Egeland selv er bokanmelder i VG, har vi fått en ekstern anmelder til å vurdere boken: Kurt Hanssen som er forfatter, oversetter og kritiker.

Under en utgraving i en kirkeruin utenfor Roma finner arkeologene en sarkofag som ikke bare inneholder levningene etter en av de aller første pavene, men også et chiffer – en kodet tekst som kan kaste lys over kristendommens opprinnelse – og tornekronen som Jesus bar under korsfestelsen. Og er ikke det en pirrende åpning på en arkeologisk-teologisk thriller, så vet ikke jeg.

Bjørn Beltø, den bleke professorhelten og mysterieløseren fra Universitetet i Oslo, er naturligvis med i denne internasjonale gruppen med arkeologer og historikere. Hans rolle er i utgangspunktet å fungere som en internasjonal observatør, men han blir snart mer involvert i saken enn han har lyst til. For Beltø kjenner noen av de andre deltagerne fra før av, og han oppdager snart at det er flere som ikke har ærlige hensikter.

For å forsikre seg om at kodeksen og tornekronen skal bli undersøkt på en forsvarlig måte, hjelper Beltø til med å smugle dem fra Roma til London, men der blir begge gjenstandene stjålet og arkeologiprofessoren som skulle passe på dem, blir drept. Og selv om Scotland Yard tar hånd om saken, kan naturligvis ikke vår helt la være å bedrive sin egen etterforskning, som bokstavelig talt blir en tornefull ferd for ham.

Som vanlig byr Tom Egeland på en nærmest salig blanding av fakta og fiksjon med utgangspunkt i kristne mysterier, og det er denne gjennomførte og ikke minst lekne sammenflettingen av sannhet og dikting som gjør Beltø-bøkene så fascinerende. Og noen av funderingene og argumentene han legger fram i «Codex» er svært tankevekkende.

Men det er den nesten uopphørlige bruken av spenningselementer som gjør «Codex» til en thriller som får deg til å bla om til neste side. Historien drives fremover i et jagende tempo med stadig overraskende vrier, Beltøs følelse av å være jaget av krefter som er større og sterkere enn ham skaper et pirrende ubehag hos leseren.

Les også: Egeland om «Lasaruseffekten»

Det er tre parallelle handlingstråder i «Codex», den sentrale er naturligvis Beltøs jakt på det mystiske chifferet og tornekronen, men noe av handlingen foregår i Italia i 1944, hvor vi både følger en drapsetterforskning i Roma og et ungt par på rømmen. Ellers har Beltø sine sedvanlige dameproblemer på veien, både i form av lengsel etter sin gamle flamme, Diane McMullin, og det ferske forholdet til religionshistorikeren Hannah d’Fiore.

Jeg har noen innvendinger her og der, men det er bare småpirk. Alt i alt er dette en velskrevet og lekkert innviklet thriller hvor kristendommens tilblivelse står sentralt i handlingen. Som spenningsroman er den elegant formet og subtilt snirklete, og alle tråder nøstes kyndig opp til slutt. Og forfatterens lille avsluttende «fasit» på hva som er fakta og hva som er fiksjon, er uvurderlig.

Anmeldt av: Kurt Hanssen

Her kan du lese mer om