SNAKKIS: Vi har hørt mye om «Tørke» av Jane Harper lenge før den kom på norsk. Nå er den her, og anmelder Tom Egelands dom er at den er en «good read» - men at den ikke helt lever opp til hypen. Foto: Nicholas Purcell

Tom Egeland anmelder en av årets største hype: Bokanmeldelse: Jane Harper: «Tørke»

Et grufullt trippeldrap ryster den heterammede småbyen Kiewarra i den australske ørkenen. Men var det familiefaren som drepte sin kone og sønn og til slutt seg selv – slik alle tror?

  • Tom Egeland
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

4 av 6

Debutanten Jane Harper har skrevet en intenst spennende og medrivende historie om politimannen Aaron Falk som returnerer til barndomsbyen for å delta i vennen Lukes begravelse – og etter hvert renvaske ham.

Lest? Bill Clinton skriver krim med stjerneforfatter James Patterson

«Tørke» er et eksempel på en typisk hype – en debutbok som blir en buzz i den internasjonale bokbransjen. Den er allerede solgt til 20 land og lovprises av forfatterkolleger og anmeldere.

Nykommer krim: Få med deg Malin Giolitos nye krim

Slik landskapet er en viktig del av nordic noir-romaner, bruker Harper det brunsvidde ørkenlandskapet og den intense heten som en viktig kulisse. Det har ikke regnet i Kiewarra på to år, og det bærer de lett karikerte innbyggerne like mye preg av som naturen.

Boken har mange kvaliteter. Likevel trekker fraværet av originalitet noe ned. Det virker som om Harper har forlest seg på John Hart sydstatsromaner.

Leselysten? Flere ferske bokanmeldelser her

Innholdsmessig fremstår «Tørke» som en hommage til Harts «Ved elven». I begge bøkene returnerer en skakkjørt helt til barndomsbyen, der de fordrukne bybøllene er overbevist om at han var skyldig i drap for mange år siden.

Hvorfor tror alle i Kiewarra at Falk drepte sin venninne? Jo, fordi hans navn og hennes dødsdato sto på en lapp i offerets bukselomme … Vel, vel. Leseren skjønner fort at Falk ikke er morderen – og at Luke slett ikke skjøt sin kone, sønn og seg selv.

Oppdatert? Denne nordmannen selger mest i Storbritannia

Til tross for innvendingene har Harper skrevet en kriminalroman som vil fryde alle som setter pris på en smart og spennende intrige.

Språk og stil – nennsomt oversatt av Tore Aurstad – er neddempet og sjangertro. Harper skriver ikke med en like lyrisk-litterær penn som forbildet John Hart, men som debutant imponerer hun likevel med sin stilsikre tone.

Ingenting er riktig slik du tror i denne romanen. Men heten, edderkoppene, fluene og ørkenbyens desillusjonerte – og tørste – innbyggere fremstår troverdige nok.

Anmeldt av: Tom Egeland

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder