Åpen om sitt liv

Forfatter Niels Chr. Geelmuyden har kommet sitt gamle forbilde tett innpå livet i boken «På gyngende grunn».

Av MAY GRETHE LERUM og TROND SOLBERG (foto)

I boken forteller Børretzen også om de mindre glamorøse sidene ved livet.

Han beskriver blant annet beslutningen om å forlate sin kone etter over 30 års samliv, fordi han syntes aldersforskjellen begynte å prege forholdet negativt.

Men Børretzen snakker også om muligheten for en gjenforening:

«Jeg vil ikke utelukke at vi finner tilbake til hverandre. Det er lenge siden vi har hatt en så god tone. (...) Det er ikke slik at vi hater hverandre. Vi hadde det bare ikke lenger så godt i hverdagen. Vi fikk ikke lenger frem det beste i hverandre.»

Vurderte selvmord

Odd Børretzen har varmet mange hjerter med sine tekster. Men han har slett ikke levd et liv i bare lek og glede. I boken fastslår han at han i perioder av livet har vurdert å begå selvmord. Det som har stanset ham, har ofte vært mangel på en tilgjengelig metode som ikke er «ekkel eller ubehagelig», som for eksempel å henge seg eller drukne seg i et badekar. Han er imidlertid glad for at det ikke fantes gasskomfyrer hos ham...

Børretzen forteller videre at han har vært i blindgater hvor alt føles håpløst, særlig i forbindelse med samlivsproblemer. Men han anser ikke selvmordstanker å være noe tilbakevendende problem i sitt liv, selv om han under og etter kreftsykdommen for ti år siden ønsket sterkt å dø.

Om utroskap forteller Børretzen i boken:

«For min del har troskapsgreia iblant vært ganske tynn. Samtidig har disse få sidesprangene vært uhyre viktige. De har aldri vært bagateller, eventyr eller tidsfordriv. De to gangene jeg har vært utro, var det på grunn av voldsom lidenskap og berusende forelskelse. Det grenset til besettelse og galskap.»

Velger å flykte

Odd Børretzen har aldri lagt skjul på at han selv etter kreftsykdommen nyter både ett og flere glass vin og cigarillos. Han har også skrevet en bok om vårt triste forhold til alkoholens gleder. I samtale med Geelmuyden røper han at han en gang har fyllekjørt, og at det har brent seg inn i ham som et avskrekkende minne:

Bilen var gammel og hadde rattgir. Men etter at han forsøkte å gire med retningsviserspaken og ikke klarte å svinge i et veikryss, satte han fra seg bilen i veikanten:

«Jeg skjønte at det ikke kom til å gå bra,» fastslår Børretzen.

Bildet av Børretzen som den snille, forsiktige og gjennomkoselige eldre herren, blir ettertrykkelig skrapet opp av Geelmuydens penn og Børretzens egen selvinnsikt.

«Jeg har naturligvis aldri vært så snill som jeg selv tror. Ofte opptrer jeg feigt, og så tror jeg det er snillhet. (...) Selv er jeg aggresjonshemmet. Jeg kan ikke fordra krangel. Da velger jeg heller å flykte...»