PANEGYRISKE ANMELDELSER: De danske anmelderne hyllet Kim Leines «Rød mann/Sort mann» da den kom tidligere i vår – og førsteopplaget på 10.000 eksemplarer ble revet vekk. Nå er den ute på norsk – og får toppkarakter av VGs anmelder som skriver «vi vil ha mer».
PANEGYRISKE ANMELDELSER: De danske anmelderne hyllet Kim Leines «Rød mann/Sort mann» da den kom tidligere i vår – og førsteopplaget på 10.000 eksemplarer ble revet vekk. Nå er den ute på norsk – og får toppkarakter av VGs anmelder som skriver «vi vil ha mer». Foto: Bjarni B. Jacobsen

Bokanmeldelse: Kim Leine: «Rød mann/Sort mann»

  • Arne Hugo Stølan
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
BOK

Norsk-danske Kim Leine har skrevet en ny storslagen roman om Grønland på 1700-tallet og den ulykksalige danske «koloniseringen» av øya. Den dystre, grusomme historien tvinger fram både medfølelse og et hav av ettertanke.

Romanen er en frittstående oppfølger til «Profetene i Evighetsfjorden» som Leine fikk Nordisk råds litteraturpris for i 2013.

Under en båttur i 1724 blir presten Hans Egede, «Grønlands apostel», anropt av en far med et sykt barn i armene. Moren er død, faren ber ham pleie barnet til det har frisknet. Egede oppdrar sønnen som sin egen, døper ham Frederik Christian og nekter å gi ham tilbake.

Men det er ingen hvem som helst den fanatiske protestanten Egede har utfordret. Barnefaren er åndemaneren Aappaluttoq, også kalt «den røde». Han kan ting som ikke står i Bibelen, og han akter ikke uten videre å gi fra seg sin egen sønn.

Kampen mellom sjamanen og lutheraneren er en hoveddriver i fortellingen, den samler og tydeliggjør de enorme motsetningene som er i spill. Kim Leine skildrer dem intenst og innlevende på alle nivåer! Dette er storslagen romankunst.

Sjekk hva danskene skriver:

Jyllands-Posten gir seks av seks stjerner: «Kim Leine overgår seg selv i ny roman»

Politiken gir seks av seks stjerner: Leine demonstrerer enda en gang at han er en gigant i dansk litteratur.»

Danskekongens drøm er å etablere en ny og innbringende kronkoloni ikledd protestantismens gevanter. Prosjekt harmonerer dårlig med sjamanismens livsforståelse og fangstsamfunnets urgamle tradisjoner. Foruten embetsmenn, håndverkere og presteskap består nybyggerne av tvangsgiftede ektepar: Tidligere soldater og straffanger, tjenestepiker, fattigjenter og prostituerte: «De tvangskopulerte».

I 1728 ankommer de fra København med fregatten «Morianen» og to ledsagerskip. Godthaab anlegges, lidelseshistorien skyter fart.

Og teksten blir en malstrøm.

Fortløpende suges vi inn i bisarre, marerittaktige skjebner og livsløp. Beboere og innfødte sykner hen og dør under nådeløse utbrudd av skjørbuk, lungebetennelse, kopper, kjønnssykdommer og diaré. Om de ikke fryser i hjel eller forkommer i alkoholisme og generell fattigdom. Den gamle fyringen med spekk er forbudt. Spekket skal selges og gi inntekter til den danske statskassen. Medisinske tilbud er brennevin, årelating, kopping og setting av igler. Ikke rart koloniens kirurg fortviler og mister troen på legevitenskapen.

Dette er i stor grad en kollektivroman der de involverte selv tar ordet og fører fortellingen videre. Én etter én kommer vi under huden på dem:

Kong Frederik IV, koloniguvernøren, fregattskipperen og kolonikommandanten. Kjøpmannen, presteskapet og proviantforvalteren. Egede og familien. Fattiglemmene – koloniens «stormtropper» – som ikke ante hva de hadde i vente. De innfødte, fanget i et limbo mellom to verdener: Ikke dansker, ikke lenger grønlendere. Og Aappaluttoq selv: Vismann og mørkemann i en og samme skikkelse.

Den religiøse og kulturelle imperialismens grellhet og dobbeltmoral står i skarp kontrast til naturskildringene.

Leine maler landskapet fram gjennom ulike årstider, fra land og sjøside, i storm og stille. I det hele tatt forener han sakkunnskap og kreativ fantasi, fakta og fiksjon på en unik måte. På sett og vis gjør han Grønlands-naturen til bokens egentlige hovedperson.

Etter «Profetene i Evighetsfjorden» antydet Leine at den var første bind i en påtenkt trilogi. Årets roman overgår nærmest den første i bredde og intensitet. Når kommer bind tre? Kanskje de høytflygende grønlandske ravnene vet noe.

Vi er mange lesere her nede, og vi vil ha mer!

Anmeldt av: Arne Hugo Stølan

Denne artikkelen handler om