SPREKT OG RIKT! Beate Grimsruds «Jeg foreslår at vi våkner» er en frodig, fabulerende og fantasisterk roman om sykdom og livsglede. Foto: Maja Hattvang

«Sprekeste og mest underholdende norske roman på lenge»: Bokanmeldelse: Beate Grimsrud: «Jeg foreslår at vi våkner»

VG:s terninger viser 6 prikker

Beate Grimsruds nye roman «Jeg foreslår at vi våkner» en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge.

  • Sindre Hovdenakk

Frister det med en roman på over 500 sider om sykdom, smertefull behandling og dødsangst? Ikke akkurat nå, sier du kanskje.

Men Beate Grimsrud (56) har skrevet akkurat en slik roman, og den bør du få med deg denne våren. For til tross for sitt dystre emne er «Jeg foreslår at vi våkner» en av de sprekeste, rareste og mest underholdende norske bøkene jeg har lest på svært, svært lenge.

Fått med deg? Lars Saabye Christensens corona-dikt til VG-leserne?

«Jeg foreslår at vi våkner» er en frodig, fabulerende og fantasisterk roman.

Norskfødte Vilde er en ganske suksessfull dramatiker i midten av 40-årene som har et godt liv i Stockholm – og i feriehuset på den svenske landsbygda – omgitt av sin kvinnelige samboer, gode venner og andre interessante og interesserte mennesker.

Når kreftdiagnosen seiler inn i livet hennes i form av en hvit konvolutt, blir naturlig nok det meste i Vildes tilværelse snudd på hodet. Konvolutten markerer starten på en lang og nedbrytende behandling, der det svinger frem og tilbake mellom forsiktig optimisme og den mørkeste pessimisme. Men det forløser også, kanskje paradoksalt nok, en strøm av minner, av refleksjoner, av kreativitet og uendelige rekker med ufiltrerte inntrykk.

Selv har Beate Grimsrud tidligere snakket om sin egen kreftdiagnose i radiodokumentaren «Det jag inte klarar är att dö» på svensk P1.

OM FORFATTEREN: Prisbelønst norsk forfatter født i Bærum, men har vært bosatt på Södermalm i Stockholm siden 1984. «Jeg foreslår at vi våkner» kom på først på svensk, så har hun oversatt den til norsk selv. For romanen «Å smyge forbi en øks» (1998) ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige, og romanen vant Sveriges Radios Romanpris. Oppfølgeren «Hva er det som fins i skogen barn?» mottok Aftonbladets litteraturpris og Per Wästbergs personlige pris. «Søvnens lekkasje» (2008) ble belønnet med P2-lytternes romanpris, romanen «En dåre fri» (2010) ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra både Sverige og Norge, og hun mottok den norske Kritikerprisen og den svenske Sveriges radios romanpris for romanen. Foto: Maja Hattvang

Vilde var allerede som barn på Dovre (!) den som kunne drømme og dikte frem andre verdener, symbolsk uttrykt gjennom morfarens gullpenn som hun fikk tak i. Samtidig som hun kunne viske vekk det hun ikke likte ved hjelp av et imaginært viskelær.

Umiddelbart kan det virke som om denne fantasiverdenen har kommet til kort i møte med operasjoner og cellegiftbehandling. Men det viser seg at minneverdenen spinner og går så å si for egen maskin. Egne og andres historier flyter sammen i en allegorisk kakofoni, utløst av det Vilde nå gjennomgår.

Fått med deg boktips: Disse 10 bøkene elsker Jo Nesbø

Som en sideløpene historie i historien finner vi beretningen om Vildes gamle mor, et ganske enestående kvinneportrett skrevet med like deler dyp kjærlighet og burlesk humor.

Og endelig har vi de to bikarakterene, Reven og Rotta, som følger med på alt Vilde foretar seg, og som av og til griper inn fra hver sin kant. Særlig Rotta er en skarp observatør, og et sted i boka kan hun fastslå at rotter er realister hele livet. Mennesket derimot er surrealister fra topp til tå.

Mon tro forresten om ikke også de to dyrene har et ekstra godt øye til hverandre.

Realitet og drømmesyner glir hele tiden over i hverandre i Vildes verden, og nettopp denne ustanselige fabuleringen og sanseliggjøringen av tingene som omgir hovedpersonen er romanens store litterære beholdning.

les også

Terningkast 6 til norsk barnetegneserie

Vilde reflekterer nonstop over livet og skrivingen sin, og boken er spekket med utsagn jeg er sikker på kan leses som forfatterens egen poetikk. Som at det dagligdagse språket og kunsten, altså virkeligheten og diktningen, befinner seg to helt forskjellige steder:

«Hvis man trykker den ene tilværelsen ned i den andre så blir de begge mye mindre.» Derfor vil ikke Vilde forlate «den fantastiske fantasien». For skriften er helt smertefri, insisterer hun.

Slik befinner boken og språket i den seg konstant i spennet mellom motstand og overgivelse.

Resultatet er en til tider utmattende og krevende roman. Men først og fremst er «Jeg foreslår at vi våkner» en dypt original og meningsfull opplevelse som du garantert vil huske svært lenge.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kjøp boken

Beate Grimsrud «Jeg foreslår at vi våkner»

Tanum

349,-
Til butikk

Mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur

Flere artikler

  1. De beste boktipsene nå: Virus-bøkene, seriene, krimmene, barnebøkene

  2. Pluss content

    14 fotballbøker verd å få med seg

  3. Jessie (18): – Folk roper «corona» etter meg

  4. Pluss content

    Tarjeis eksperiment

  5. – Klimakrisen fortjener coronaløsning

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder