PRISBELØNT BESTSELGER: Agnes Ravatn (f. 1983) debuterte i 2007 med romanen «Veke 53» og fikk et gjennombrudd med romanen «Fugletribunalet» (2013) som hun mottok Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris for. Romanen ble en stor lesersuksess og er solgt til fjorten land. Foto: Marius Viken

Norges nye krimprinsesse? Bokanmeldelse: Agnes Ravatn: «Dei sju dørene»

VG:s terninger viser 4 prikker

Agnes Ravatn har skrevet en fiffig og ganske spennende krim for alle som ikke leser krim. 

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Romanen «Fugletribunalet» ble i 2013 Agnes Ravatns store gjennombrudd som forfatter. Den kjente essayisten og spaltisten, beundret for sin skarpe penn og ironiske snert, klarte kunststykket å skrive en smart pageturner. Boken er et skoleeksempel på hvordan sjangerlitteraturens spenningstriks kan benyttes i hakket mer – jeg holdt på å si – «høyverdig» litteratur.

La oss kalle en spade for en spade: Hvis «Fugletribunalet» var en psykologisk thriller, er Ravatns nye bok «Dei sju dørene», en krimroman, selv om hverken omslaget eller bokens baksidetekst helt vil vedkjenne seg det.

For en anmelder som stort sett foretrekker tradisjonell krim på tv-skjermen fremfor i bokform, er Ravatns krimflørt et artig bekjentskap.

Sjekk: Svensk krimkomet!

Slitne, alkoholiserte mannlige etterforskere, som det kryr av i kriminallitteraturen, er i «Dei sju dørene» erstattet av den eldre litteraturprofessoren Nina Wisløff. Sliten er for så vidt også den dannede professoren, som i frustrasjon over sitt eget fags manglende nytteverdi utbasunerer følgende under en panelsamtale på Litteraturhuset i Bergen: «Litteraturvitarar bør jobbe i politiet!»

les også

Forfatter Agnes Ravatn: Oppgjør med selvbildet

Pluss content

Hvorfor? Jo, fordi litteraturvitere, ifølge henne, er trent i å tolke, finne sammenhenger og lese mellom linjene. Omfattende lesing har dessuten gjort dem til gode menneskekjennere. Alt sammen nyttige egenskaper for etterforskere, ser Nina Wisløff for seg. 

På hjemmebane er hun midt i en prosess med å ta farvel med barndomshjemmet i Fløenbakken, der hun og ektemannen, helsebyråd og lege Mads Glaser, har bodd i femogtredve år. Huset er nylig ekspropriert av kommunen for å gjøre plass til den planlagte bybanen i retning Fyllingsdalen. Samtidig venter deres datter sitt andre barn og ivrer etter å ta over familiens arvede og for tiden utleide rekkehus på Landås. Det er bare ett problem: Leietageren, alenemoren Mari, må kastes ut først. Når den unge kvinnen kort tid etter utkastelsen sporløst forsvinner, er mysteriet i gang. Professor Detektiv tar saken.

les også

Teateranmeldelse: «Fugletribunalet»

Agnes Ravatn har skrevet et fint, tett kriminalmysterium, fritt for blod, gørr og seriemordere, med Bergen og omegn som litterært landskap. Et sentralt tema er forholdet mellom lege og pasient, særlig psykoanalysens oppdagelse av overføringskjærlighet – fenomenet som oppstår når en pasient forelsker seg i legen sin. Elegant er også bruken av eventyr som en viktig del av professorens private etterforskning. Ingen Ravatn-bok er komplett uten en dose vidd og syrlig humor, denne gang om alt fra bergensere, boligsnobberi og foreldre som temmer barn ved hjelp av iPad. 

«Dei sju dørene» er krim for lesere som ikke leser krim. En ganske spennende, passe fiffig, men i bunn og grunn forglemmelig bok, som ettertrykkelig slår fast at hverken lesing eller litteraturvitenskapelig ballast garanterer for at du blir en god menneskekjenner. 

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder