SOLID SOM VANLIG: Jørn Lier Horst leverer solid krim – og denne gangen handler hans nye Wisting-krim om ren ondskap. Foto: Mattis Sandblad

Ren ondskap i solid Wisting-krim. Bokanmeldelse: Jørn Lier Horst: «Illvilje»

Jørn Lier Horst leverer som alltid solide krimvarer. Men det kan bli i overkant rutinemessig.

VG:s terninger viser 4 prikker

Det handler mye om sadisme og ren ondskap i denne nye William Wisting-krimen. For seriemorderen Tom Kerr er virkelig en fæling. Ikke bare kidnapper, torturerer og voldtar han unge kvinner. Han liker også å partere dem mens de ennå er i live. Sånn sett skal det bare mangle at han er dømt til 21 års forvaring med mulighet for forlengelse.

Men når noe går fryktelig galt under en befaring i det idylliske Vestfold-landskapet ved Eftang, er det duket for menneskejakt med døden til følge. Wisting leder selv an i jakten, men blir snart satt på sidesporet av en hevngjerrig representant for Spesialenheten for politisaker. William Wisting må ta rollen som syndebukk for det som gikk galt, men mon tro om det stopper ham i å grave videre i saken?

Sjekk Jørn Lier Horsts tre boktips her!

Det finnes nemlig en medhjelper til Kerr der ute, «Den andre», og det blir mer og mer viktig for Wisting å finne også ham.

Parallelt med dette har Wistings datter, den tidligere VG-journalisten Line, sin egen rolle i dramaet. Hun skal lage en filmdokumentar om Tom Kerr og letingen etter det tredje offeret hans – hun som aldri er blitt funnet. Derfor er Line til stede og filmer når den fatale flukten skjer, og derfor blir hun også følelsesmessig involvert i den videre utviklingen.

Akkurat som i tidligere bøker med de to, stusser jeg over at Horst tar så lett på de åpenbare habilitetsproblemene et slikt samrøre mellom far og datter ville representert «in real life». Men jeg forstår jo at de litterære hensiktene her går foran det realistiske.

Lest? Jørn Lier Horst: – Jeg har tjent 60 mill. på bøkene mine (VG?)

Som så ofte hos Jørn Lier Horst tar snart det etterforskningstekniske politiarbeidet mye av oppmerksomheten. Det er også her den tidligere politimannen Horst har sin styrke. Problemet er bare at det raskt kan bli noe mekanisk og håndverksmessig over den videre intrigebyggingen. Jeg savner mer temposkifte og overraskelser underveis, i stedet for all hverdagsligheten. Det blir mange trivielle bilturer og mye kaffedrikking, og for mange banale setninger som: «Noe er galt» (…) «Det er noe som ikke stemmer».

Hovedpersonenes privatliv er også på det rent skissemessige, og de fleste av menneskene vi ellers blir kjent med er mer roller enn utviklede personligheter.

les også

TV-anmeldelse «Wisting»: Skjær i skjærgården

Jørn Lier Horst skriver for øvrig enkelt og greit, knapt og effektivt. Noen ganger nesten litt gammeldags. Men overgangene sitter som de skal, og det hele redes ut med stødig hånd til slutt.

Så Horst-fansen vil ganske sikkert la seg begeistre og underholde av den nye Wisting-krimen – som allerede før offisiell utgivelsesdato er klatret til andreplass på den norske bestselgerlisten. Likevel sitter jeg igjen med følelsen av at rutinen og det skjematiske og forutsigbare er i ferd med å ta overhånd hos forfatteren Jørn Lier Horst. Da blir det også vanskelig å gi ham noe mer enn en firer.

Mer kritiske lesere må nok lete andre steder for å finne virkelig utfordrende krimlitteratur.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder