I FJELLHEIMEN: Vakre markblomster ble satt ved Margits urne. Ved siden av står Jo Clausen fra Human-Etisk Forbund og sønnen Bjørn Sandemo t.h.

I FJELLHEIMEN: Vakre markblomster ble satt ved Margits urne. Ved siden av står Jo Clausen fra Human-Etisk Forbund og sønnen Bjørn Sandemo t.h. Foto: BRITT ELLEN EGGE-HERJE, BLADKOMPANIET

Margit Sandemos aske spredt i Valdres

Forfatter Margit Sandemo solgte over 37 millioner bøker før hun gikk bort i september i fjor. Nå som snøen har smeltet er hennes aske spredt på fjellet.

I en vakker seremoni i Valdres storslagne natur ble Margit Sandemos (1924–2018) aske spredt for vinden lørdag. Slekt og venner fulgte den folkekjære forfatterens siste ferd.

Sønnen Bjørn brakte urnen til fjells.

– Jeg bar min mor på ryggen hele veien, hun var ikke så tung lenger, sier han.

Margit Sandemo døde i sitt hjem i Skillinge i Sverige 1. september i fjor. Hun ble 94 år gammel. Sammen med ektemannen Asbjørn skrev hun på 1990-tallet en viljeserklæring om hvordan de ville ha sin bortgang.

Familien fulgte ønskene og Margit klarte å lage en strabasiøs tur for flere. En del måtte gi opp den rundt to timers bratte oppstigningen til fots fra familiehytta i Grunke og opp på fjellet.

HEDRET FORFATTER: Margit Sandemo, her fotografert da hun fikk Kongens fortjenstmedalje i 2014. Foto: Jan Petter Lynau

Dikt og musikk

Rundt 40 mennesker kom opp og deltok i seremonien. Den startet med sangen «Din tanke er fri», og Jo Clausen fra Human-Etisk Forbund holdt en minnetale hvor han vektla Margits omsorg for andre mennesker. Hun drev et omfattende arbeid for barn og unge, og engasjerte seg i de funksjonshemmedes kår.

Barnebarna Tim og Viljar bidro med dikt og musikk. Tim leste Mary Elizabeth Fryes dikt «Do not stand at my grave and weep». Så lød den russiske folketonen «Entonig ringer den lilla klockan» utover fjellheimen, den ble fremført av Viljar på kornett og hans datter Mathilde ringte i en bjelle.

SISTE AVSKJED: Sønnene Bjørn og Henrik Sandemo spredte morens aske for vinden. Foto: BRITT ELLEN EGGE-HERJE, BLADKOMPANIET

Samme sted som ektemannen

En bukett markblomster sto ved siden av Margits urne. Været var strålende og solen skinte. Det blåste likevel godt oppe på fjellet, og da sønnene Bjørn (68) og Henrik (73) skulle spre asken tok vinden fatt og førte den bort.

Seremonien ble holdt på samme sted hvor asken etter Asbjørn Sandemo ble spredt for nøyaktig 20 år siden. For Margit var Grunke barndommens paradis, somrene ble tilbrakt i foreldrenes hytte på Huldrehaugen. Det var i Grunke hun traff sitt livs store kjærlighet, Asbjørn, på sensommeren i 1945, og de bygde senere en flott hytte der.

Etter at ektemannen døde i 1999 flyttet Margit til Sverige, men det var aldri noen tvil om hvor hun hadde sitt hjerte.

– Jeg bor i Sverige, men jeg er valdris, sa hun.

les også

Visste hva som ventet henne etter døden

Pluss content

– På en måte er det godt

Døden fryktet hun aldri, hun så på den som en terskel til en annen eksistens.

– Hun er ikke borte, hun har gått over i en ny verden. Det var hennes måte å tenke på, sier Bjørn.

– Hvordan var seremonien for deg?

– På en måte er det godt. Du er trist og lei deg, men det er godt å vite at hun har fått den slutten hun ville på stedet hun elsket, sier Bjørn.

– Hvordan føles det nå?

– Jeg er oppvokst med Margits tanker og tro, så det fint å tenke at hun er et annet sted. Det er nok lettere å forstå hva jeg mener hvis man leser diktet «Do not stand at my grave and weep». Hun er ikke borte for oss, hun bare sover, på en måte.

FOLKETONE: Barnebarnet Viljar Sandemo (45) og hans datter Mathilde (10) spilte en russisk folketone. Foto: BRITT ELLEN EGGE-HERJE, BLADKOMPANIET

Etter snøen smeltet

Bjørn forteller at familien er lettet over at det ble en positiv opplevelse, i en negativ stund.

– Margit ville kanskje hatt presse til sandemstede, men på grunn av reglene ved askespredning i fjellet så kunne vi ikke det. Stedet man sprer asken skal ikke kunne gjenkjennes, det skal være en viss lengde fra nærmeste sti, vann og bekk, og området skal ikke markeres. Derfor ble det en intim minnestund, noe som var veldig fint for familien, sier han.

Da Margit gikk bort i september bestemte familien at asken skulle spres på sommeren. Snøen ville gjøre det for vanskelig å komme opp på fjellet.

– Derfor måtte vi vente helt til vi var sikre på at snøen var smeltet bort, men selv nå var det en tung tur opp. Vi gikk i to timer i motbakke, på en steinete sti, sier Bjørn.

les også

Kongelig heder til Margit Sandemo

Etter askespredningen ble det holdt minnestund på Gomobu fjellstue i Røn, hvor det også var musikalske innslag. Margit var en drivkraft i folkemusikklivet i Valdres og tvillingbrødrene Knut og Ole Aastad Bråten og Elisabeth Kværne var blant dem som bidro musikalsk, på langeleik.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder