Følger opp supersuksessen! Anthony Doerr: «Den beste av alle verdener»
Anthony Doerr (47) fikk millioner av lesere med bestselgeren «Alt lyset vi ikke ser». Det vil han trolig få igjen.
- Gabriel Michael Vosgraff Moro
For sin forrige roman, «Alt lyset vi ikke ser», mottok Anthony Doerr i 2015 Pulitzerprisen.
Denne fargerike romanen med handling fra andre verdenskrig, ble hyllet i amerikansk presse og solgte i flere millioner eksemplarer på verdensbasis. Boken ble også den fjerde mest solgte boken i Norge i 2016 - til tross for at flere norske anmeldere var mer lunkne til boken og mente det nærmest var uhørt at den vant en Pulitzer.
VGs anmelder, Tom Egeland, var mer positiv og skrev: «Romanen er nok altfor episk, spennende og underholdende til å bli tatt helt alvorlig av det finlitterære etablissement. Blås i dem!»
Les VGs anmeldelse her: Betagende roman!
Når jeg nå har lest Doerrs nye episk anlagte mursteinsroman, «Den beste av alle verdener», kan jeg forstå både kritikken og fascinasjonen.
Doerr er nemlig en dyktig plottmaker og litterær håndverker, som vet hvilke ingredienser en frodig, fantastisk fortelling bør inneholde.
Skriver gnistrende godt! Bokanmeldelse: Per Petterson: «Mitt Abruzzo»
På engelsk heter romanen «Cloud Cuckoo Land», en referanse til den greske komediedikteren Aristofanes. Tittelen sender tankene i retning av David Mitchells klassiker «Cloud Atlas».
I likhet med Maja Lundes «Bienes historie», som også er inspirert av Mitchells fortellerstruktur, bygger Doerr opp romanen med tre ulike tidsepoker som viser seg å ha forbindelser til hverandre.
Nåtiden finner sted i en småby i Idaho i USA. Her møter leseren økoterroristen Seymour som har plantet en bombe på det lokale biblioteket. Samtidig øver den åttiseks år gamle krigsveteranen og greskoversetteren Zenon på et skuespill sammen med en gruppe barn.
Fått med deg årets vinner av Nobels litteraturpris?
I fortiden utspiller romanen seg i 1453 under den osmanske beleiringen av Konstantinopel. På hver sin side av bymuren fortelles historiene til to ungdommer, syersken Anna og oksedriveren Omeir.
Et stykke inn i fremtiden befinner vi oss på et intergalaktisk romskip på vei fra en ødelagt jord til en ny beboelig planet flere lysår unna. Fjortenåringen Konstance er født ombord på skipet, men det er flere hundre år til fartøyet når sitt mål og redder menneskeheten.
Det som binder alle disse handlingstrådene sammen er restene etter en fiktiv gresk oltidsroman skrevet av den historiske forfatteren Antonius Diogenes.
Boken dukker først opp i Konstantinopel og handler om helten Aethon som lengter etter å bli forvandlet til en fugl og komme seg til Kokoland i himmelen. Den mystiske teksten løper som en rød tråd gjennom romanen og binder karakterene sammen på tvers av tidsepokene.
Terningkast 6: Strålende underholdning fra Aslak Nore
«Den beste av alle verdener», er en bok med mye på hjertet.
Doerr ønsker tydelig å formidle noe om bøkers mulighet å forandre verden – romanen er dedikert til alle verdens bibliotekarer – samt gi en innføring i bokhistorie, det greske språk og myter, økologisk sammenbrudd og økofascisme, for å nevne noe.
Moralen er overtydelig: Vi bør ikke lengte til andre verdener enn vår egen, men heller forbedre den vi allerede har.
Spesielt moralsk kompleks eller nytenkende er Doerr altså ikke. Sånn sett tror jeg ungdom kan ha mer utbytte av denne romanen enn mer garvede voksne lesere. Med sitt lette språk, føles den dessuten kortere å lese enn de nesten syv hundre sidene skulle tilsi.
Når denne boken likevel ikke får frem den indre jubelen, skyldes det blant annet at karakterene sjelden blir noe mer enn brikker i forfatterens puslespill.
Romanen ønsker så inderlig å være dyp, men ender opp i en kvasi-optimistisk suppe. Et korthus kan være så stort og komplekst det bare vil.
Blåser du, raser det. Alltid.
Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro
