PULITZERPRIS-VINNER: Donna Tartt hadde stor lesersuksess med sin forrige roman, «Den hemmelige historien». For «The Goldfinch», på norsk «Stillitsen», ble det Pulitzerpris. VGs anmelder er splittet: - Språklig er Tartt suveren. Dessverre skuffer de siste 400 sidene, skriver Brynjulf Jung Tjønn. Foto: AFP

Bokanmeldelse: Donna Tartt: «Stillitsen»

Halvveis fra Tartt

400 sider ut i «Stillitsen» var jeg overbevist om at jeg leste et mesterverk. Dessverre skuffer de siste 400 sidene.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Roman
841 sider
Mesterlig anslag, ordinær slutt.
Kr. 399,-
Tiden

VG:s terninger viser 4 prikker

Alt tydet på at Donna Tartts roman «Stillitsen», som hun nylig vant Pulitzerprisen for, skulle leve opp til de høye forventningene mine.

Men la oss begynne med starten: 13 år gammel er Theo Decker med sin mor på et kunstgalleri i New York. Faren har stukket av. Like greit, Theo og moren trives best alene.

På kunstgalleriet blir han bergtatt av en rødhåret jente. Theo og moren skiller lag for et øyeblikk, og plutselig smeller en bombe. Moren dør. På en eller annen måte får Theo med seg Carel Fabritius' uerstattelige maleri fra 1654, «Stillitsen», hjem.

Theo har ingen nære familiemedlemmer igjen. Den intense sorgen og bunnløse hjelpeløsheten Theo opplever, er fantastisk godt skildret. Barnevernet kobles inn, og Theo havner hos en skolekamerat og hans overklassefamilie.

Samtidig trekkes Theo etter hvert mot antikvitetshandleren Hobie og jenta som bor hos ham, Pippa. Hun var nemlig jenta han møtte på galleriet. Pippa omtaler dem som «to skrøpelige mennesker med dødslengsel». Forholdet mellom dem blir aldri ordentlig forløst i denne romanen.

Da faren plutselig dukker opp igjen, må Theo bli med ham til Los Angeles. Her møter han Boris. Hverdagene deres fylles med kriminalitet, dop og alkohol.

Hele tiden gjemmer Theo unna «Stillitsen». Han er redd for å bli tatt for kunsttyveri. Da faren dør, bestemmer Theo seg for å flykte tilbake til New York.

Da er vi på side 400. Språklig er Tartt suveren. Dessverre skuffer de siste 400 sidene. Mens jeg lenge håper at Tartt har en overraskende og subtil måte å sy denne romanen sammen på, ender den egentlig som en pratsom, ordinær thriller.

BRYNJULF JUNG TJØNN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder