OPPVEKSTROMAN: Forfatterdebutant Zeshan Shakar (35) har skrevet om to gutter som vokser opp i denne blokken i Tante Ulrikkes vei, T.U.V., på Stovner på starten av 2000-tallet. En skoleflink og ambisiøs, og en som dropper ut og havner utpå.
OPPVEKSTROMAN: Forfatterdebutant Zeshan Shakar (35) har skrevet om to gutter som vokser opp i denne blokken i Tante Ulrikkes vei, T.U.V., på Stovner på starten av 2000-tallet. En skoleflink og ambisiøs, og en som dropper ut og havner utpå. Foto: Frode Hansen VG

Stovner-forfatter: – Vi kan ikke bare le av Sylvi Listhaug

BOK

STOVNER (VG) 35-årige Zeshan Shakars roman «Tante Ulrikkes vei» beskrives som den sterke, viktige og vellykkede oppvekstromanen vi har ventet på fra dette miljøet.

Publisert: Oppdatert: 05.10.17 15:39

«Plutselig er den her», skriver VGs anmelder og gir debutromanen terningkast 5.

Les anmeldelsen her: Sterk, viktig og vellykket

– Historier om folk med innvandrerbakgrunn blir ofte betegnet som «sterke», noe de mange ganger er, men jeg ble spesielt glad for å høre at anmelderen også synes romanen er kunstnerisk vellykket, sier Zeshan Shakar.

Han hadde lyst til å skrive noe om et sted, noe om et folk som det ikke er skrevet så mye om i skjønnlitteraturen.

– Jeg syntes jo Lars Saabye Christensens «Beatles» var kul, men det var ikke meg, heller. Jeg ville skrive noe om hvordan verden ser ut for dem som blir snakket veldig om - og hvordan det påvirker dem. Om hvordan det er å vokse opp og hele tiden få høre at du bor på et dritkjipt sted og sikkert har en dritkjip familie, sier Shakar - som selv er oppvokst i Tante Ulrikkes vei.

Visste ikke at Stovner var kjipt

På blokk-Stovner, ikke hus-Stovner, som han skriver i romanen. For som barn trodde han nemlig lenge at alt var greit, han kjente ikke verden utenfor - og han kjente ikke blikket verden utenfor hadde på Stovner. Helt til én dag:

– Jeg hadde fått en ny lærer, en jeg likte godt. Han het Lars, og han fortalte at venner og familie ikke skjønte hvorfor han ville jobbe på Stovner barneskole. Jeg skjønte ingenting. Hvorfor sier de det?

Les også: Derfor skrev Maria (20) roman på «kebabnorsk»

Da var han rundt ni år. Innen han begynte på ungdomsskolen, hadde han skjønt greia. En episode i romanen bygger på hans egen opplevelse. Da en av hovedpersonene, Mohammed, overhører to eldre lærere si at de vil komme seg bort så fort som mulig, at dette ikke er noe blivende sted.

Og sånn har det bare fortsatt. I romanen kan vi lese at Mohammed etterhvert blir fysisk dårlig bare av å se på politiske debatter eller Dagsrevyen, han får vondt i magen. Alt snakket, presset utenfra, kveler ham. Zeshan Shakar kjenner på det samme selv.

– Jeg har perioder der jeg følger veldig med på politikk og integreringsdebatt, men det når et visst punkt, så må jeg ta pause. Jeg blir så sliten av det konstante presset utenfra. For folk flest er det jo uskyldig, noe de kan velge å følge med på eller ikke - men for oss er det 356 dager i året, sier han og langer i neste åndedrag ut mot Sylvi Listhaug.

Fikk med deg? Åsne Seierstad - terningkast 6 for «To søstre»

Kan ikke le av Sylvi

– Vi kan ikke bare logge av og avfeie Sylvi Listhaug eller le av henne. For de som er i målgruppa hennes, så er hun ikke morsom i det hele tatt. Hun er hele kulmineringen av en bølge som har rast i mange år. Konfliktnivået kan jo umulig bli høyere enn det er nå. Det er ekstremt intenst og ekstremt polarisert nå - og Sylvi Listhaug er vel selve symbolet på denne voldsomme polariseringen. Carl I. Hagen virker relativt uskyldig i dag, sier Shakar.
Se også: Innvandrings- og integreringsminister, Sylvi Listhaug, møtte lederen for Islam Net, Fahad Qureshi:

I en e-post til VG skriver Sylvi Listhaug at det er viktig for henne å ta opp både det positive og negative med integreringen.

– Vi kan ikke bare male en solskinnshistorie fordi det er mest behagelig. Det er mange utfordringer, og de må vi løse. Jeg håper de ser gjennom angrepene som har kommet mot meg knyttet til retorikk, og ser på det jeg faktisk har sagt og mener, fremfor hva mange har forsøkt å fremstille det som. Da vil jeg tro de får et annet inntrykk, skriver Listhaug i e-posten som VG har fått tilsendt via hennes rådgiver.

Fått med deg? Carl I. Hagen om innvandrere

Da Venstre-leder Trine Skei Grande tok turen opp til Stovner i valgkampen og uttalte: «Vi må slutte og snakke om innvandring og begynne å snakke om integrering» er det som tatt ut fra romanen til Shakar. Og her er handlingen lagt til tidlig på 2000-tallet. De snakket om integrering den gangen også, og politikerne valfartet Groruddalen.

Fått med deg? Grande om Listhaugs Rinkeby-tur: – Det er ingen grunn til å dra til Sverige og lære noe som helst

– Jeg husker fortsatt en reportasje om en minister som tok T-banen til Stovner. Det var liksom hele poenget med reportasjen. At han tok T-banen til Stovner.

Fikk verdens største lampe

Og så var det var Groruddalsatsningen. Og verdens største lampe - til én million kroner som ble satt opp på Haugenstua.

Les mer om verdens største lampe (VG+)

– Du vet, den lampa, den har de skrudd av nå. Strømmen ble for dyr, ler Zeshan.

– Det der var et klassisk eksempel på at noen utenfra definerer løsninger på et problem. Groruddalsatsningen handlet mest fasadeforbedring, men de tok i liten grad tak i de dype strukturelle faktorene. Det er ikke heller ikke bare et Groruddal-problem, det er et Oslo-problem. Det er en delt by. Den som klarer å løse dette, må få Nobelprisen, minst, sier han.

Selv har han flyttet fra Stovner.

– Jeg har ikke avskrevet å flytte tilbake, men heller ikke jeg har lyst til at barna skal gå på en skole der 98-99 prosent er av minoritetsbakgrunn. Det er ikke prosentandelen som er problemet, men opphopingen av sosiale utfordringer.

Skriver om utenforskap

Romanen handler om to gutter som vokser opp i samme blokk i Tante Ulrikkes vei på Stovner. Mohammed og Jamal. Den ene skoleflink og ambisiøs. Den andre dropper ut, røyker keef og får seg jobb som bilvasker. Begge forteller sin historie til en forsker ved NOVA som skal kartlegge unges oppvekstvilkår i Groruddalen.

Groruddalen: Nordmenn ut - innvandrere inn

Forskeren i romanen rapporterer underveis til sine overordnede: «enkelte opplever at deres bakgrunn kan virke tyngende, særlig i møte med eksterne».

– Poenget mitt er å vise følelsen av utenforskap og fremmedgjøring. Den rammer også dem med godt utgangspunkt. For Mohammed er det ødeleggende, mens for Jamal blir det som bensin på bålet. Det blir som grunngreia i hip hop: Glorifisering av det de andre kritiserer deg for. Det er en slags overlevelsesmekanisme, sier Zeshan - som har litt av begge guttene i seg selv.

Lest? Per Fugelli: «Nå er jeg helbredet. Død.»

– Jeg er på en måte begge to, men ingen av dem er meg. Jeg har bevisst valgt å la de være to ytterpunkt. Det finnes jo tusenvis av mellomhistorier fra Stovner.

Selv er han utdannet statsviter, har vært innom flere departementer og direktorat - før han endte opp på Oslo rådhus der han nå jobber i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap.

– Det kunne gått helt andre veien med meg. Jeg var selv skilsmissebarn, vokste opp med mor på uføretrygd i blokk på Stovner. Jeg har folk i omgangskretsen min som har mastergrad, og jeg har folk som har sittet inne lenge - og noen som har begge deler. Folk er ikke endimensjonale.

– Jeg var ikke blant de verste, men joda, jeg var med på ting, men jeg kom alltid i mål.

Her kan du lese mer om