NEI TIL STORDALEN: Jo Nesbø (57) sier at han sitter trygt på tribunen som tilskuer når det gjelder Stordalens inntreden i bokbransjen. Torsdag kommer hans versjon av Shakespeares «Macbeth» -  men selv er han langt inn i neste Harry Hole-bok - som trolig er slutten på serien.
NEI TIL STORDALEN: Jo Nesbø (57) sier at han sitter trygt på tribunen som tilskuer når det gjelder Stordalens inntreden i bokbransjen. Torsdag kommer hans versjon av Shakespeares «Macbeth» - men selv er han langt inn i neste Harry Hole-bok - som trolig er slutten på serien. Foto: Espen Rasmussen / VG

Jo Nesbø om neste Harry Hole: - Helt Jævlig

BOK

Jo Nesbø (57) kaller det stormannsgalskap å skrive romanen «Macbeth», men han er ikke så «gal» at han går til Petter Stordalens nye forlagsfamilie.

Publisert:

– Jeg er jo nysgjerrig. Det er spennende å sitte på gjerdet og se hva de får til, sier Jo Nesbø om Petter Stordalens inntreden i den norske bokbransjen.

– Sitte på gjerdet? Det betyr vel at du kan hoppe ned på den andre siden?

– Ja, stryk det. Det var et utrolig dårlig bilde. Jeg mener selvfølgelig at jeg sitter på tribunen og er nysgjerrig tilskuer. Det er alltid spennende med dyktige folk som er villige til å satse i bransjen, så får vi håpe at dette bidrar positivt.

Esklusivt utdrag: Les første kapittel av Jo Nesbøs «Macbeth» her!

Både Aschehoug-kollega Tom Egeland og Tom Kristensen har takket for seg på forlaget og gått til Stordalen-forlaget Capitana - der Jørn Lier Horst er forlegger.

– Det hadde kanskje vært litt rart for deg å få Jørn Lier Horst som forlegger?

– Nei, jeg kunne gjerne hatt ham som forlegger - hvis han begynner i Aschehoug, ler Jo Nesbø.

I motsetning til Tom Egeland synes han ikke alderen 58 år (som Nesbø fyller i slutten av mars) er et sårt punkt som forfatter.

Svakere som klatrer

– 58 år er kun et sårt punkt som klatrer. Der merker jeg at jeg var sterkere i fjor. Så nå handler det om å prøve å bli en smartere klatrer, sier Nesbø, som akkurat er kommet hjem fra to skrive- og klatremåneder i Thailand for å lansere bok førstkommende torsdag.

Thrilleren «Macbeth» er Nesbøs versjon av Shakespeares stykke og en del av et omfattende britisk Shakespeare-prosjekt der han er i godt selskap med blant andre Margaret Atwood, Gillian Flynn og Edward St. Aubyn.

Lest? Jo Nesbø har krympet to centimeter

«Macbeth» er visstnok det mørkeste og mest makabre Jo Nesbø har skrevet.

– Jeg vet ikke det, men det er mye dreping. Det handler om hvor langt man er villig til å gå for å få makten - og for å beholde makten. Og kostnadene ved denne type maktbegjær.

Macbeth har også visse likheter med Nesbøs Harry Hole.

– De tegnes jo begge som protagonist i starten, og når man investerer i karakteren, så heier leseren på dem videre - selv om de er villige til å gå over til the dark side. Harry balanserer jo hårfint her, mens Macbeth tar skrittet fullt og helt ut i det dypeste mørke, sier Nesbø og påpeker:

– I motsetning til Macbeth, så har jo ikke Harry ambisjoner. Bortsett fra å fange seriemordere, da, så sånn sett drives vel begge av sine ambisjoner.

– Du drives også av ambisjoner?

– Ja, nå har jeg jo ikke ambisjoner om verdensherredømme, det er mer ambisjoner om å få til noe som er bra.

– Og det kan man vel si at du har?

– Kanskje, men det er alltid mulig å få til noe som er bedre. Det er derfor man står opp om morgenen og holder på med dette hele tiden. Ambisjonen om å skrive noe som er bedre, sier Nesbø som avslører at han er godt i gang med ny Harry Hole-bok. Den tolvte i rekken.

20 år med Harry Hole: Les hele historien bok for bok på VG+

Snart slutt for Harry

– Det er veldig kult. Eller .... Når jeg tenker på innholdet, ikke så kult. Det er utfordrende, interessant og helt jævlig.

– Jævlig fordi vi nærmer oss slutten?

– Ja, nettopp. Vi nærmer oss slutten. Men jeg har jo sagt det en stund nå, sier Jo og blunker lurt gjennom oransje solbrilleglass. I 2016 tjente han 37,1 millioner kroner og formuen hans økte til 242 millioner kroner, men nye solbriller ser det ikke ut til at han har tenkt å kjøpe seg.

– Jo, de ER nye. Det er bare det at jeg kjøper nesten samme type hver gang. Og det er briller med styrke. Jeg har en kronisk øyebetennelse, såkalt regnbuehinnebetennelse, så jeg bruker farget glass for å irritere øynene mindre, sier Nesbø.

Hans umiddelbare reaksjon da han ble spurt om å bli med på Shakespeare-prosjektet, var å takke nei.

– Jeg takker alltid nei til tilbud om å skrive noe, det må komme innenfra. Men da jeg skjønte at jeg kunne få velge fritt, stilte det seg annerledes. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av Shakespeare, men jeg ble tidlig fascinert av «Macbeth». Det begynte i tenårene da jeg så Roman Polanskis filmatisering.

Bakgrunn: Superagenten bak Jo Nesbø (VG+)

Men grunnen til fascinasjonen for «Macbeth» er ikke at han synes det er den perfekte historien.

«Macbeth» skal halte

– Den halter på sett og vis, men kanskje er det akkurat det som gjør den så fantastisk. For da jeg eksperimenterte med å endre på den, skjønte jeg fort at det ikke fungerte. Det er en grunn til at det er en klassiker. «Macbeth» skal halte, sier Nesbø som bestemte seg tidlig for å ikke bruke noe av Shakespeares prosa og poesi.

– Jeg tok bort alt til jeg satt igjen med skjelettet; handlingsforløpet og karakterene.

Allerede i åpningskapittelet møter vi Shakespeare-karakterene Macbeth, Hekate, Duncan og Duff (Macduff i Shakespeare). Og det er dårlig vær.

– Det er mye dårlig vær i Shakespeares «Macbeth», det regner og tordner hele tiden. Vi får anta at det er metaforisk. I min «Macbeth» begynner det med en regndråpe som blåser innom byen og er med på å beskrive det universet vi skal bevege oss i. En by som ikke har navn, som kan minne om Glasgow eller Manhattan på 70-tallet. En dyster by preget av arbeidsledighet, kriminalitet, korrupsjon, og heroin. Den egentlige makten finner du ikke i rådhuset, men på kontoret til politimesteren, forteller Nesbø.

Men det er lys i tunnelen: Den nye politimesteren Duncan har som uttalt mål å bekjempe korrupsjon og de to rivaliserende storkriminelle i byen, MC-gjengen Norse riders og byens dop-konge Hekate. Og to viktige brikker er politimennene Macbeth og Duff - som vi møter i åpningen der politiet aksjonerer mot en narkotikaleveranse.

– Karakteren Duff er nok den jeg har bygd ut mest i forhold til stykket. Hos meg er han Macbeths speilbilde. De vokste opp sammen på barnehjem - og det knytter dem sammen.

Dop-fascinasjon

Vi får også høre om Brygg. Et syntetisk dop som beskrives som «en billett som lovet himmel og garanterte helvete». Brygg kan minne om designerdopet fiolin - som spilte en sentral rolle i Nesbøs «Gjenferd». Så hva skyldes denne fascinasjonen for dop?

– Jeg tror jeg er fascinert av avhengighet generelt. Det er noe både tiltrekkende og frastøtende ved det, tanken på å bli styrt av noe utenfor deg selv, men som likevel er deg selv. Jeg har sett folk, som de fleste mener har full kontroll, bli heroinavhengige i løpet av uker. Av og til virker det som det er like stort mysterium for den som er blitt misbruker. Jeg spurte en musikerkollega vha som fikk ham til å sette den første sprøyta. Han sa at han hadde så vondt i tenna, forteller Nesbø.

Brygg var også en måte å henspille på Shakespeares tre hekser i stykket.

– Det er jo et overnaturlig element som ikke passer inn i min mer realistiske setting. Men det gjør derimot dette heksebrygget - som Hekates narkotikakokker koker. I Shakespeares stykke er Hekate en gudinne, men her er han en narkotikabaron - og en dukkemester som trekker i alle trådene. Det er han som gir Macbeth «spådommen» - som hos meg er mer forretninger enn en spådom, sier Nesbø som er spent på mottakelsen.

Ikke sett «Snømannen»

– Det tyder kanskje på et snev av stormannsgalskap å ta på seg å skrive romanen Macbeth. Men greit nok, det får i alle fall ikke konsekvenser for andre enn meg selv dersom jeg mislykkes. De siste årene har de sagt på forlaget at jeg ikke kan forvente at kritikerne skal fortsette å være så velvillige, at øksa snart skal svinges hardt når jeg tryner. Ikke at jeg ikke har tryna før, men jeg hadde sikkert fortjent mer tyn, sier Nesbø.

– Det ble mye tyn med «Snømannen»-filmen, da?

– Huttetu, jeg har ikke sett den ennå. Men jeg så at den er kommet på TV-boksen nå, så da har jeg vel ingen unnskyldning lenger. Jeg kommer til å se den.

Her kan du lese mer om