ENFANT TERRIBLE: Romanen «Serotonin» er enda en ubarmhjertig samtidsdiagnose fra fransk litteraturs enfant terrible, Michel Houellebecq. Foto: ALBERT GEA / X01398

Håpløst og presist. Bokanmeldelse: Michel Houellebecq: «Serotonin»

5 av 6

Om noen mener at litteratur ikke lenger er i stand til å provosere, har de etter all sannsynlighet ikke lest Michel Houellebecq.

Franske Michel Houellebecqs siste roman er allerede blitt grundig omtalt og omskrevet, før den nå endelig foreligger på norsk. En ny bok fra Houellebecq er ganske enkelt en begivenhet, ikke bare i hjemlandet men etter hvert også i store deler av den litterære verden. Få andre har vel like ubarmhjertig presist skildret den moderne (mannlige) ensomheten og gryende desperasjonen som ham.

Fått med deg? Juritzen-forfatter om Stordalen-oppkjøpet: -Frustrerende

Og om noen mener at litteratur ikke lenger er i stand til å provosere, har de etter all sannsynlighet ikke lest Michel Houellebecq.

I «Serotonin» heter jeg-personen Florent-Claude Labrouste. Han er en klassisk Houellebecq-figur – en innbitt misantrop som serverer lange veklager over alt og alle, omgitt av idioter – seg selv iberegnet. Det eneste som holder ham så noenlunde i live er et jevnt inntak av antidepressiva, men prisen å betale er høy: Blant annet mister han helt sexlysten (bokens tittel henviser til et stoff som blant annet regulerer libido, og som samtidig kan påvirke selvfølelsen).

les også

Bokanmeldelse: Michel Houellebecq: «Underkastelse»

Til å være i praksis selv-kastrert, er likevel Labrouste nærmest besatt av sex, boken er full av eksplisitte og ikke spesielt hensynsfulle sex-skildringer. Han serverer også en rekke halvbanale filosoferinger omkring det erotiske liv, av typen: Hos mannen er kjærligheten et mål, hos kvinnen en betingelse. Det sier en mann som selv har ødelagt alle forholdene sine på grunn av sin egen lidderlige dumhet.

les også

Den store Murakami! Bokanmeldelse: Haruki Murakami: «Drapet på kommandanten, bok 1»

Florent-Claude Labrouste tar det i og for seg logiske valget av sin egen depresjon, impotens og livssituasjon forøvrig, og bestemmer seg for ganske enkelt å forsvinne fra alt og alle. Han sier opp jobben, stikker fra sin japanske kjæreste og starter en slags lang avskjedsturné, der han blant annet oppsøker kvinner han tidligere har hatt et forhold til. En «avskjedsseremoni for pikken», som han selv kaller det. Det blir først og fremst en bekreftelse av hans egen ubotelige ensomhet.

Samtidig med denne historien om en manns nedgang, gir Michel Houellebecq oss en usedvanlig interessant og ekstremt vel-timet fremstilling av det franske landbrukets enorme strukturelle problemer, og de franske bøndenes håpløse kamp for å eksistere innenfor de brutale betingelsene til EUs indre marked.

Husker du «Populærvitenskap fra Vittula»? Sjekk ut forfatterens super-comeback!

Men lyden av «de gule vestenes» demonstrasjoner som et ekko i bakgrunnen, blir dette en nesten skummelt aktuell historie, der politisk samtidsanalyse og fremmedgjort seksualitet går opp i en vanhellig allianse.

Florent-Claude Labrouste betaler til slutt den ultimate moralske prisen for alle sine valg og feilvalg. Og Michel Houellebecq bekrefter at ingen skildrer det europeiske menneskets mistrøstige livsbetingelser bedre enn ham akkurat nå.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder