NY KRIMFYR: Journalist og dokumentarfilmskaper Lasse Gallefoss (f. 1980), som blant annet regisserte dokumentarserien «Flukt» med Leo Ajkic, har skrevet en meget god og medrivende krim.
NY KRIMFYR: Journalist og dokumentarfilmskaper Lasse Gallefoss (f. 1980), som blant annet regisserte dokumentarserien «Flukt» med Leo Ajkic, har skrevet en meget god og medrivende krim. Foto: Vegard Dale Bergheim

Solid fra nytt krimtalent. Bokanmeldelse: Lasse Gallefoss: «Krigernes fred»

BOK

Lasse Gallefoss vant Gullruten for serien «Flukt» med Leo Ajkic. Nå debuterer han med en overbevisende og intens krimthriller som både er godt bygget opp og godt skrevet.

Publisert:

Det er 1947. 2. verdenskrig er over, men frykten har ikke forsvunnet. Nå dominerer kommunismen og russerne fiendebildene.

Sjekk: 12 bøker å glede seg til i høst!

I det minste kontoret på politistasjonen i Møllergata 19 sitter Storm Steinseth og hører ekkoet fra de dødes skrik. Han er uglesett og alene. Kjæresten brøt forlovelsen da Storm meldte seg inn i NS og begynte i nazistenes politistyrke Stapo. Hun kunne ikke få vite at Storm var dobbeltagent for etterretningsorganisasjonen XU.

Siste: «Lars Mytting har lagt selve gullegget med sin nye roman»

Da flere tidligere kolleger i Stapo blir funnet døde, involveres Storm i etterforskningen. Men snart blir han selv mistenkt for drapene og må kjempe en ny kamp for livet.

Det er blitt skrevet mange krimbøker om 2. verdenskrig. Gard Sveen brukte krigen som bakteppe i «Den siste Pilegrimen». Aslak Nore sendte sin spionhelt til krigens Tyskland i «Ulvefellen». Gallefoss har mye til felles med både Sveen og Nore, ikke minst når det gjelder bokens tematikk.

Storm minner også litt om sin navnebror i «Ulvefellen», og det er verdt å merke seg at Gallefoss og Nore har samme redaktør. «Krigernes fred» skiller seg fra de to nevnte bøkene ved at det meste av handlingen foregår i etterkrigstiden. Gallefoss tegner et interessant og opprørende bilde av perioden og skildrer troverdig en XU-agents liv etter krigen. XU-agentene hadde da fortsatt taushetsplikt om sine oppdrag, og flere av dem ble urettmessig stemplet som nazister og landsforrædere.

I en tid hvor kvaliteten på nye krimutgivelser varierer er det flott å lese en debutant hvor fortellergleden og ambisjonene også gjenspeiles i talentet.

Allerede fra første linje i den intense prologen fester han grepet om leseren. En scene han forøvrig henter elegant opp igjen mot slutten av boken. Handlingen er medrivende med flere overraskelser. Gallefoss bruker hyppig av spionthrillerens grep og kombinerer dette med en klassisk krimhistorie.

«Krigernes fred» er også litterært god. Her er det flere passasjer det er verdt å stanse ved, som denne: «Kondolerer er det tommeste ordet i det norske språk. En mur på ti bokstaver mennesket har bygget for å slippe å snakke om døden.»

Dialogene er en annen styrke. Teksten inneholder dessuten flere flotte betraktninger som får leseren til å reflektere over hva som skaper en helt, og hva som skal til for å bli fiende. Lesere med interesse for 2. verdenskrig ville kunne glede seg over bokens mange referanser og detaljer som formidles friksjonsfritt.

Motstandsmannen Trond Opsahl gir assosiasjoner til Gunnar Sønsteby. Flere andre karakterer er også inspirert av kjente personer fra norsk krigshistorie og politikk, noe Gallefoss redegjør for i bokens opplysende etterord. To viktige roller bekles av sterke kvinner. Bokens mest interessante karakter er imidlertid Storms politikollega, fullmektig Robert Rødberg. Hans utvikling gjennom historien er en kilde til stadig overraskelse for leseren.

Fått med deg? Uro i bokbransjen

Noen steder er Gallefoss for overtydelig, og han kunne tatt seg bedre tid til å dvele ved enkelte øyeblikk i de mest dramatiske scenene. Han skriver best i bokens mer fortettede, sårbare øyeblikk. Da viser han både menneskelig innsikt og dybde. Han klarer også å omsette store mengder kunnskap til drivende god fiksjon. Gallefoss er et krimtalent det er verdt å følge med på. Nevnes må også Eivind Stoud Platou, som har laget bokens interessevekkende omslag.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Her kan du lese mer om