NYTT FORLAG: Chris Tvedt gikk fra Cappelen Damm til Gyldendal og er nå ute med sin første krim på nytt forlag.
NYTT FORLAG: Chris Tvedt gikk fra Cappelen Damm til Gyldendal og er nå ute med sin første krim på nytt forlag. Foto: Odd Nerbø

Bokanmeldelse: Chris Tvedt: «Bevisets stilling»

BOK

En god og engasjerende start, men etter hvert blir det for mange karikerte personer og litt banale klisjeer.

Publisert:

Vår bergenske venn, advokat Mikal Brenne, får virkelig kjørt seg denne gangen. Ikke bare må han forsvare en psykiatrisk pasient som er mistenkt for trippeldrap, han må også tåle å få grundig bank – og det som verre er.

Fått med deg? Gert Nygårdshaug innfrir med sin oppfølger av «Mengele Zoo»

Magnus Sandtorv stikker av fra den psykiatriske institusjonen der han er innesperret etter å ha blitt funnet skyldig i å kappe hodet av sin egen bror. Samme dag som rømningen skjer, blir foreldrene og søsteren hans funnet grundig avlivet, og Sandtorv blir naturlig nok tiltalt for drapene. Mikael Brenne tar saken, men får lite hjelp av tiltalte, som ikke vil forklare seg. Sakte, men sikkert forstår likevel Brenne at det kan ligge mer bak denne saken enn det tilsynelatende åpenbare.

Fortsatt sommerferie: Sjekk ut 12 boktips til ferien

Hvorfor kom for eksempel politiet så sent fram til Sandtorvs familie den kvelden de ble drept? Hvilken rolle spiller egentlig nabojenta Erika Hansen i det som har skjedd? Og hvem er denne «broren» som Magnus sier at snakker til ham?

Et i utgangspunktet engasjerende mysterium altså, og Chris Tvedt skriver som alltid befriende kontant og med en fremdrift som hele veien får leseren til å henge med. Men denne gangen synes jeg det svikter en del på persontegningene. Flere av personene vi blir presentert for fremstår nærmest som karikerte, uten at jeg tror det har vært hensikten. For riktignok vet vi at det har vært mye skuddermudder på Bergen politikammer gjennom tidene, men fullt så endimensjonalt stupide og voldelige politifolk som vi møter i denne boken har jeg vanskelig for å se for meg.

Chris Tvedt er heller ikke noen mester nå det gjelder å skildre kvinner. For det meste nøyer han seg med å la ytre karakteristika definere personligheten deres. Derfor blir det også litt vanskelig å tro på den dynamikken som tross alt oppstår mellom Brenne og kvinnene i hans liv. Relasjonsskildringene i denne boken er i det hele tatt i overkant banale.

Solid håndverk er det likevel også denne gangen fra Chris Tvedt, og hovedpersonen selv virker i hvert fall som et ekte, levende menneske det går an å engasjere seg i. Det meste er ellers på plass, inkludert de nødvendige par omdreininger av intrigen, og en dramatisk avslutning der Mikael Brenne må sette livet på spill for at rettferdigheten skal seire.

Her kan du lese mer om