FAVORITTSTED: På disse svabergene på Steinsnes i Larvik, har Anne Holt (59) tilbrakt hver sommer siden hun var liten.
FAVORITTSTED: På disse svabergene på Steinsnes i Larvik, har Anne Holt (59) tilbrakt hver sommer siden hun var liten. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Anne Holt hater forlagsfester: - Folk tror jeg er arrogant

BOK

LARVIK(VG) Anne Holt (59) var på nippet til å slutte å gi ut bøker på norsk og bare satse i Sverige og andre land. Men forlagskona Tine Kjær mente det var det mest arrogante hun noen gang hadde hørt.

Publisert:

– Jeg vet ikke, det er noe med Norge. Jeg har låst meg. Jeg vil egentlig bare ha fred, sier Anne Holt i et sjeldent intervju med VG i forbindelse med ny krim og ny krimhelt.

Les anmeldelsen av hennes nye krim her!

I Sverige er hun i sitt ess. Svenskene elsker TV-serien Modus (basert på bøkene om Inger Johanne Vik), der tredje sesong er under utvikling. En ny TV-serie basert på krimbøkene om Hanne Wilhelmsen er også under utvikling, begge produseres av Sandra Harms på Miso film. Hun har solgt over 7 millioner bøker totalt - og bare på strømming av bøker på svenske Storytel tjente hun en fet årslønn i fjor.

– Anne er utvilsomt en av de mest populære krimforfatterne, mener hennes svenske stjerneagent Niclas Salomonsson. Anne Holt er en av de få han selv fortsatt er agent for - sammen med blant andre Jo Nesbø og GW Persson.

Har sagt nei

Her hjemme er det annerledes. Du har kanskje ikke lagt merke til det fordi hun stadig er ute og erter på Facebook og Twitter, men Anne Holt har så å si ikke gitt et ordentlig intervju på mange år. De siste krimbøkene har ikke fått all verdens oppmerksomhet - og det siste portrettbildet vi tok av henne i VG var fra 2009.

– Jeg har vel sagt nei til så å si alt, sier Holt.

Det startet visst en gang etter at hun hadde vært justisminister (1996–97) og solgte bøker i bøtter og spann.

– På et tidspunkt ble det bare for mye. Det kostet mer enn det smakte, og etter dette har jeg valgt å la være. Faktisk gikk det så langt at jeg ville slutte å gi ut bøkene mine på norsk. Men Tine mente det var det mest arrogante hun hadde hørt og fikk meg fra det. Hun mente det bare var hun og jeg som ville skjønne at det ikke var arroganse som lå bak.

I Sverige kan hun feste

Mens hun i Sverige deltar på bokbad, messer og fester, går hun ikke engang på forlagsfest her hjemme. Nylig skrev hun på Facebook at hun heller ville knust ankelen (den kommer vi tilbake til) på nytt enn å gå på forlagsfestene til Gyldendal og Aschehoug.

– Ja, jeg skrev det. For meg fremstår det som et absolutt mareritt. Det er ikke sosial angst, men en slags sjenanse er det jo. Jeg blir brydd, og jeg liker ikke meg selv sånn som jeg er når jeg er på fest. Folk tror jeg er arrogant, og jeg har funnet ut at det er mye bedre å la være å gå. Sånn har det vært i 10-12 år. I Sverige kan jeg ha det kjempegøy på fest, men her hjemme vil jeg helst bare være hjemme alene eller med kone og datter, sier hun og føyer til:

– Alle forfattere er sære, men jeg er sær på en egen måte, sier hun og avslører at hun bare har én ordentlig forfattervenn i Norge: Ketil Bjørnstad.

Sjekk: 12 bøker å glede seg til i høst!

I år er det 25 år siden hun debuterte som forfatter med boken «Blind gudinne» i 1993. Med krimbøkene om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen ble hun en av de mestselgende norske forfatterne - og hun vant Rivertonprisen for «Salige er de som tørster» (1994) og Bokhandlerprisen for «»Demonens død» (1995).

Krim inspirert av Johaug-saken

«En grav for to» er hennes 23. bok og her får stjerneadvokaten Selma Falck et nærmest umulig oppdrag: Hun skal bevise at den norske stjerneskiløperen Hege Chin Morell - som har avlagt positiv dopingprøve bare to måneder før OL i Pyeongchang - er uskyldig. Prøvene viser at hun har inntatt klostebol ... Høres kjent ut?

– Ja, man må være bra idiot hvis man ikke innrømmer at denne boken er inspirert av Therese Johaug-saken. Men det handler jo ikke om henne. Jeg har ikke møtt henne, heller ikke snakket med henne, sier Holt som fikk ideen til boken rett og slett fordi hun synes straffen Therese Johaug fikk var blodig urettferdig.

Anne Holt om Johaug-inspirasjonen: – Jeg ville gjøre noe med urettferdigheten i dopingforfølgelsen

For Anne Holt nøyer seg jo ikke med litt sårsalve og klostebol. Her blir det selvsagt drap, mørke hemmeligheter, hevn av verste sort - og en krimhelt av et helt annet kaliber enn Hanne Wilhelmsen.

Lei av Hanne Wilhelmsen

– Ah, jeg var så lei av Hanne Wilhelmsen. I de siste bøkene sitter hun i rullestol og må sende ut andre folk for å ordne opp. Nå ville jeg ha en som kunne klatre opp fasader, løpe langt selv om hun er 50 år - og dessuten være helt rå til å kjøre bil. Selma Falck er helt annerledes enn mine tidligere figurer. Hun er en person som omgivelsene ser på som ekstremt vellykket. Hun er tidligere toppidrettsutøver, har vunnet «Skal vi danse» - og ble nummer fire i Mesternes mester.

Men det er alltid et men med disse krim-protagonistene.

– Jeg måtte jo gi henne noe. Alkoholisme var brukt opp, lesbiskhet var brukt opp, handicap var brukt opp, så jeg ga henne spillegalskap - og da falt faktisk alt på plass. Det stemte godt overens med det faktum at hun er en adrenalinjunkie. Når leseren møter henne er hun helt på bunn, hun har stjålet fra en klient som følge av spillingen, forteller Holt som dermed ga sin helt noe hun ikke selv kan fordra:

Forstår drap bedre enn stjeling

– Altså, jeg kan forstå drap, men jeg kan ikke forstå at folk stjeler om de ikke materielt sett er nødt. Likevel, Selma Falck er den av figurene mine jeg har fått et nærmest og mest begeistret forhold til.

Holt avslører at hun allerede er i gang med andre bok om Selma Falck - som legger advokatkarrieren på hylla og starter som privatdetektiv. Der gjør hun alle sine saker til et spill: Et veddemål med kunden om sakene. Løser hun ikke saken, taper hun - og kunden slipper å betale.

Krimelsker: Sjekk ut denne groteske svensken

I fjor skilte Anne Holt lag med kona. Profesjonelt, altså. Etter å «hengt etter henne livet» (sitat Anne), bestemte hun seg for å gå til Gyldendal da Tine Kjær gikk fra Vigmostad & Bjørke til å bli direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm.

– Det er blitt hyggeligere hjemme etterpå, ler hun.

– Vi har jo hatt mye glede av den profesjonelle tilknytningen, men da Tine skulle tilbake til en toppstilling i Cappelen Damm, kom vi til at det ikke var en god idé at jeg fulgte med tilbake, sier Anne som fikk overraskende mange henvendelser fra norske forlag da det ble klart.

– Alle snakket om hvor mye bedre de kunne gjøre det salgsmessig, men så kom det et brev fra Kari Marstein i Gyldendal som begynte med «Kjære Anne Holt». Ikke noe heisan, sveisan, liksom. Og hun fortsatte med å fokusere kun på det redaksjonelle. Det var så overbevisende at vi møttes og ble enige om et samarbeid.

Vi møter henne i farens barndomshjem i Larvik, en gigantisk villa med navnet Fredheim fra 1885. Her har Anne tilbrakt hver eneste sommer fra hun var liten, og nå har hun og Tine kjøpt det fra Annes foreldre som har flyttet til noe mindre i nærheten.

– Jeg føler en sterk tilknytning til stedet, og jeg ser at datteren vår Iohanne elsker å være her. Dagene i Oslo blir veldig travle for alle, også for Iohanne som danser ballett og akkurat er begynt på videregående. Vi drar hit ofte i helgene, gjerne med venner som blir over, forteller Anne og tar oss med ut til havet - til svabergene hun har gått på siden hun var liten. Nå sliter hun litt med balansen etter at hun brakk ankelen stygt på starten av 2017 - og ble liggende i over tre måneder.

– Jeg krangler fortsatt med beinet. Ganske mye, faktisk. Jeg falt den helgen det underkjølte regnet kom. Folk lå jo overalt - og selv fikk jeg et åpent og komplisert brudd. Jeg lå 14 dager på sykehuset. På firemannsrom. Sykepleierne og alle var helt fantastiske, men de hadde fryktelig liten tid. Først på dag 9 fikk jeg tryglet meg til en dusj - med hjelp av kona. Det var den beste dusjen i mitt liv, sier Anne som fyller 60 år i november.

– Helt ærlig synes jeg det er godt å bli eldre, og jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på å være alene. Jeg har mye å feire i år, men 60-årsdagen håper jeg å feire med en bedre middag med min kone.

Her kan du lese mer om