Ufattelig sterk kost - Bokanmeldelse: Robert Steen: «Om natten lyser stjernene»
Både det vonde og vakre ved Mats Steen sitt liv er ufattelig sterk kost.
«Det du må igjennom her i livet, må du gjennom – du kommer ikke utenom», sa mormoren til unge Robert Steen da moren hans døde. Men Robert og familien skulle gjennom i overkant mye.
Historien om Mats Steen sitt liv rørte tilsynelatende hele Norge da den først ble fortalt i en NRK-feature skrevet av journalist Vicky Schaubert. Nå er beretningen utvidet til bok, denne gangen ført til pennen av pappa Robert Steen, i samarbeid med Hallgeir Opedal.
Og i likhet med den opprinnelige NRK-saken bør boken nesten komme med en emosjonell advarsel - for både det vonde og vakre ved Mats sitt liv er ufattelig sterk kost.
I boken forteller Robert Steen, sønn av AP-bauta Reiluf Steen, om egen barndom, om møtet med kona Trude og om hvilke drømmer de hadde for familien de ønsket å skape. Deres drømmer og idealer var naturlig nok basert på egne opplevelser og referanserammer. Noe som etter hvert skulle komme i kraftig klinsj med virkeligheten.
Kommentar: Viktig for å forstå hvilken enorm positiv verdi gaming kan ha for unge mennesker
«Om natten lyser stjernene» er historien om noe som dør og om noe som blir til.
Mats Steen fødes 3. juli 1989. Etter noen ganske få år blir han diagnostisert med Duchennes muskeldystrofi, en uhelbredelig sykdom som gjør at musklene hans sakte, men sikkert svinner hen. Han vil trolig dø rundt 20 årsalderen, får foreldrene først fortalt. Mats lever til han er 25.
En stor del av boken handler om det forferdelige ved å stå mer eller mindre hjelpeløs på sidelinjen og se et barn dø av en sykdom uten kur. Det er ikke til å bære.
Samtidig er dette også historien om ny innsikt som kommer til. Samtidig som Mats vokser opp, vokser også internettalderen, og dataspillene, frem. Foreldrene ser med bekymrede øyne på at Mats vender seg mer og mer mot spillene etter hvert som kroppen svikter. Når Robert og Trude vurderer sønnens liv ut i fra egne referanserammer synes de ikke det virker så godt å leve store deler av livet sitt i en virtuell virkelighet.
Men Mats lever like fullt et godt og fritt liv i spillet World of Warcraft, der gutten som til vanlig sitter i en motorisert rullestol, kan løpe, flørte, tøyse, trøste og samtale med venner fra hele verden.
«Om natten lyser stjernene» kretser i stor grad rundt spørsmålet «hva utgjør et godt liv?». Og hvem det er som har rett til å definere det?
Invitert inn i gaming-universet etter sønnens død
Robert skriver om sorgen ved å ha et isolert og tilsynelatende ensomt barn. Men da Mats dør strømmer det plutselig ukjente venner til, som forteller om nære, viktige og høyst reelle vennskap de har hatt med ham. Det viser seg at mennesker over hele verden tenner lys for Mats og sørger dypt over at han er borte. Historiene deres om hva Mats har betydd for dem er gripende å lese.
Og da Robert kommer i kontakt med Mats sine «venner», som han først omtaler dem, og forstår at de i aller høyeste grad er Venner, tvinges han inn i en selvransakelsesprosess der store deler av hans ide om dataspill, og om hva som utgjør både gode liv og gode vennskap, endrer seg.
Ved å blottlegge den prosessen gir han leseren muligheten til å oppnå noe av den samme øyeåpnende innsikten. Det er raust.
I så måte er «Om natten lyser stjernene» den typen bok som kan utfordre virkelighetsbildet ditt. Fortellerstemmen til Robert Steen er nøktern og dempet, og i noen passasjer vel oppramsende. Men det er nesten deilig at formen og språket er så «kjedelig» og rett frem som det er, for historien er mer enn heftig nok.
Generasjonsgapet mellom foreldre og gamer-barn er for mange veldig stort. Ved å blottlegge egne fordommer, intim sorg og selvransakelse gjør Steen en viktig innsats for å minske det.
Anmeldt av: Oda Faremo Lindholm
