I MÅL: Anne B. Ragde har skrevet slutten på eventyret som startet med «Berlinerpoplene» i 2004 - og dronningen av detaljer nøster alt fint sammen. For tiden jobber Ragde hardt for å komme tilbake etter at hun ble rammet av hjerneslag i sommer. Foto: Lasse Berre

Smerte og hjerte så det monner! Bokanmeldelse: Anne B. Ragde: «Datteren»

VG:s terninger viser 5 prikker

Så ender fortellingen om Neshov-folket på Byneset i Trondheim. Det hele knyttes elegant sammen av Anne B. Ragde som er dronningen av detaljer. Ingen kan skildre skjøre familierelasjoner som henne.

Joda, her er smerte og hjerte så det monner.

Og fortid og framtid knyttes elegant sammen i denne siste boken i eventyret som startet med «Berlinerpoplene» i 2004.

Lest? Anne B. Ragde rammet av hjerneslag

Igjen viser Anne B. Ragde at hun er dronningen av detaljer, her beskrives alt fra badeeinteriør, designdetaljer, kunnskap om grisehold, begravelsesrutiner, flaggrutiner, gårdstradisjoner, kokkekunst som lukter Michelin-stjerner. Det er sjarm over miljøet, som alltid hos Ragde, og hun viser igjen at hun har gjort mye research. Hun skildrer miljøer og skjøre familierelasjoner som ingen andre.

Likevel: En stakket stund er denne leseren i tvil om den siste romanen har mål og mening. Torunn lever sitt regelmessige og litt stusslige liv på gården med løpeturer på kveldstid og jobben som begravelsesagent på dagtid.

Hun driver begravelsesbyrået etter onkelen Margido som er død. Farfaren, eller onkelen Tormod – det er jo kompliserte familieforhold her– sitter på aldershjem og gleder seg over at Torunn handler ny flaggstang og kaster gammelt rask. Hun fyller opp kjøleskapet hans med Solo og Kvikk-Lunsj, og forsyner Tormod med krigslitteratur.

Dette skrev VGs anmelder om bok 4: Nå blir det lesefest

Gården Neshov er delvis oppusset og straks kommer den store elleville familie fra Danmark på høstferie, onkelen Erlend og hans ektemann Krumme, og de to mødrene, og de tre barna. Det er klart for innrykk – og handling. Joda, Ragde vet å dreie en story.

les også

Bare Jon Fosse kan dikte slik!

Ganske lenge i romanen fortoner det hele seg nesten på kanten av det trivielle, men så lister den smarte forfatteren Anne B. Ragde inn frempek i sin varme beskrivelse av romanfamiliens mange særegne karakterer, de være seg fra Danmark eller rundt Byneset - som det nydelige portrettet av farfaren Tormod. Det dukker stadig opp telefonoppringninger med mange sifre, sikkert bare tull, tenker Torunn, og blokkerer. Men personen gir seg ikke. Og leseren må jo holde ut og finne ut hva det handler om.

Samtidig setter en spennende prest Torunn i bevegelse i all forstand, de har begge en seksuell kapasitet som sprer seg fra respatexbordet på kjøkkenet til hele gårdshuset på  Neshov. Men hva med Kai Roger fra landbruksskolen?

Joda. Ragde har kost seg her. Det er definitivt mer skillingsvise enn Nobel-pris. Det er Anne B. Ragde.

les også

Unni og Anne etter hjerneslaget: - Vi har grått og ledd sammen

Men Torunn, som tar Neshov til etternavn, må ta steg ut i verden på egenhånd her, og Anne B. Ragde dytter henne av sted. Ikke minst gir forfatteren den undertrykte Tormod en siste glede – en kjærlighet fra krigens dager lever ennå.

Anne B. Ragde startet på romanverket i 2004 med enorm suksess og store opplagstall, TV-serie og teateroppsetning. Det er krevende å følge opp et slikt gjennomslag, og det må sies at de siste bøkene har vært ujevne.

Likefullt, Neshov-folkets historie er omme. Det er nøstet fint sammen. Takk for ferden.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Frisk opp de første tre bøkene med Anne B. Ragde her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder