Bent Høie med corona-bok: − Var redd for å bryte sammen
Han skulle holde roen for hele Norge under pandemien, men selv var daværende helseminister Bent Høie (51) redd for å bryte sammen.
Nå følger han etter Espen Rostrup Nakstad og skriver corona-bok: «Uro i koronaens tid» kommer i september.
– Det har vært en slags terapi og bearbeiding å skrive om det som har skjedd. Jeg har fått jobbet meg gjennom pandemien og tenkt gjennom de ulike fasene. Mange tenker som meg at den varte veldig lenge, men samtidig føltes det kort, sier Høie til VG.
– Og nå har vi nesten glemt det litt?
– Jeg går ikke og tenker på det i hverdagen, men jeg kan skrive under på at folk ikke har glemt det når de møter meg. Da kommer de bort og kommenterer. Slik har det vært hele veien.
Det er én kommentar han har fått høre igjen og igjen: «Du er alltid så rolig».
– Folk opplevde at jeg var veldig rolig i krisen, og at det hjalp dem. Det er hyggelig å høre. Men den roen var nok mest på utsiden, forteller Høie.
For i virkeligheten kjente Høie på mer uro enn han noen gang hadde gjort før. Ifølge Gyldendals bokomtale var han redd for å bryte sammen.
– Jeg kjente på en stor uro. Vi sto i møte med noe ukjent, og det var så mye vi ikke visste. Vi var åpne og ærlige om det underveis, men det er klart at jeg var urolig med tanke på konsekvensene og ansvaret man har.
– Det var et enormt stort press - og mye var avhengig av hvordan jeg framsto og hvordan jeg klarte å håndtere situasjonen, sier Høie som forteller om kolleger i Europa som ble sykmeldte og måtte gå av.
– Det var mange som ikke klarte presset, og det forstår jeg godt.
I boken forteller han om frykten han hadde for at nedstengningen av landet kom for sent.
– De dagene opp mot 12. mars 2020 var veldig intense dager. Min hovedbekymring var at vi kom for sent med tiltak, for vi så jo hvor raskt det gikk i landene rundt oss. Vi måtte prøve å treffe: Ikke komme med tiltak for tidlig, men heller ikke for sent.
– Når var du mest urolig og redd underveis?
– Det var mange tidspunkt. Men noe av det som var vanskeligst var mangelen på smittevernutstyr. Mitt mareritt var å skulle be helsepersonell om å gå på jobb uten at vi kunne beskytte dem mot smitte. Og der var vi veldig nære, forteller Høie.
Han husker godt den intense jakten på både smittevernutstyr og vaksine, og vil blant annet komme inn på alt som skjedde rundt AstraZeneca-vaksinen.
– Det har vært mange krevende situasjoner å stå i underveis. Så håper jeg å kunne formidle at vi kan lære av det vi har vært gjennom. Jeg mener den erfaringen kan brukes på andre områder.
Boken er skrevet i samarbeid med Jorunn Litland som blant annet har vært Høies taleskriver i Helsedepartementet – og som sluttet før jul.
– Vi startet på bokprosjektet i januar i år. Jeg har aldri skrevet bok før, og det har vært helt avgjørende for meg å skrive sammen med en som kjenner meg godt. Jorunn og jeg har jo utviklet et slags felles språk, og det er veldig fint.
Flere av de sentrale personene har allerede fortalt sin side av historien. Espen Rostrup Nakstads «Kode rød» og Camilla Stoltenbergs «Året som aldri tok slutt» kom i fjor høst.
Høie mener han har én fordel:
– De du nevner skrev sine bøker mens vi fortsatt var i krisehåndtering, mens denne boken er skrevet med mer distanse. Jeg har fått tid til refleksjon og samtidig en nødvendig avstand til det som skjedde.
– Samtidig er dette min historie. Ingen av de andre har hatt min rolle og posisjon. Dette er jo et historisk tidspunkt for landet, og det er viktig at bildet av de to årene blir mest mulig komplett.
Jeg ser nærmest på det som en plikt å skrive min bit av historien, sier Høie.
– Hva får vi vite om alle konfliktene, og striden mellom FHI og Helsedirektoratet?
– Uten å si for mye, er det en bok der leserne blir invitert med på bakrommet og får høre om diskusjonene som var der. Det er ikke unaturlig at uenigheter blir en del av denne historien.
Høie mener ikke boken kan kalles biografi, men ler da vi nevner at corona-biografi nærmest er blitt en egen sjanger.
– Dette er ingen vanlig biografi, men jeg forteller litt om min bakgrunn og oppvekst – og om hendelser i livet som har vært relevant for mitt politiske engasjement og håndteringen av pandemien.
Om dagens coronasituasjon sier han:
– Det er bra i Norge, men det betyr ikke at vi ikke skal ha en beredskap. Ting kan veldig fort endre seg, og det er fortsatt betydelig smitte i samfunnet. Det kan komme nye mutasjoner som endrer på bildet igjen, spesielt vil den type situasjoner kunne oppstå til høsten.
– Men vi er mer forberedt nå, vi er i en annen situasjon på grunn av vaksinene, og vi bør ikke gå rundt og bekymre oss. Vi bør nyte det normale livet.