SYV DIKTBØKER OG ÉN POET: Her er de 7 beste diktbøkene i 2018, samt mannen i rød skjorte, Gunnar Wærness - som VGs anmelder mener har skrevet årets mest imponerende diktsamling, «Venn med alle».
SYV DIKTBØKER OG ÉN POET: Her er de 7 beste diktbøkene i 2018, samt mannen i rød skjorte, Gunnar Wærness - som VGs anmelder mener har skrevet årets mest imponerende diktsamling, «Venn med alle». Foto:  Eva Lene Gilje

VGs diktanmelder: Her er årets beste diktbøker

BOK

Gi bort vakre ord i julegave? Her er høydepunktene fra poesiåret 2018!

  • Arne Hugo Stølan
Publisert:

VGs anmelder Arne Hugo Stølan har gått gjennom årets poesiutgivelser - og plukket ut 7 høydepunkt:

Sigmund Løvåsen: «Med øksane dei haustar inn»

Dikt, 80 sider, Samlaget

Storheten i det nære: Strålende og likeframme dikt, preget av dyp ærbødighet og store kunnskaper om naturen vi er en del av.

Forfatteren Sigmund Løvåsen diktdebuterte med bravur denne høsten. Samlingen er rik og omfattende, nærmere sytti dikt, tilforlatelige og enkle ved første øyekast. Men de er gjennomsyret av en visdom utviklet gjennom mange års nærkontakt med livet i naturen.

Siste bokanmeldelse: Glitrende kvinneportrett fra Edvard Hoem

Løvåsen skriver om gårdsarbeid og skogforvaltning, gjeterarbeid og observasjoner av fugler og dyr, blomster og trær gjennom årstidenes og menneskelivets forløp. Famlie og slektshistorikk settes i et større perspektiv. Elva, kirkegårdsgravene og plogfurene likeså. En ode til rundballen dukker også opp! For første gang i norsk poesi?

Løvåsen forankrer diktene i det lokale og personlige, men tar dem videre til et mer allment eller globalt nivå. Det nære får universiell betydning. Hverdagslige og naturlige observasjoner utvikles fra linje til linje, til diktene framstår ferdig utfoldet i bredden og høyden. Ikke ulikt de praktfulle eiketrærne forfatteren beskriver flere steder, med kroner som reiser seg mot himmelen.

Eller sagt på en annen måte:  Jordnære iakttagelser, nydelig utviklet som bærekraftig poesi!

Fått med deg? «Snøsøsteren»-feberen: Tjener millioner bare på noen uker

Gunnar Wærness: «Venn med alle»

Dikt, 110 sider, Oktober

Bølgende høysang: Barokk og grensesprengende poesi som favner både bølgedypet og det ville rittet på skumtoppene. Årets mest imponerende diktsamling?

Gunnar Wærness’ sjette diktsamling er tematisk usedvanlig rik, og med mange overraskende møtesteder: «Perler og tårer     har den samme triste glansen/i den fattige boken»..... Samlingen kan leses som et gedigent forsøk på å etablere et vennlighetens og åpenhetens fellesskap gjennom en poesi som oppløser fastlåste kategorier vi vanligvis bruker til å forstå oss selv og våre tilknytninger.

Fått med deg? Wærness ble nominert til Brageprisen

Strategien er en poetisk blanding av høyt og lavt, ånd og materie, fødsel og død. Diktstemmen klinger både av høysang og folkevise, vektet i et rytmisk språk, en velklang som inndrar motsetninger og gir diktene retning.

Samlingen består av fire bolker, kalt «bølger». Hvert dikt – markert med dato og årstall – oppleves som lange, messende bølgebevegelser i store havdønninger. Vannelementet dukker ofte opp, f.eks i  formuleringer som «Det var ikke en båt det du så. Det var meg. Ikke gråt, vi er alle mat. Nå reiser vi hjem»(!)

Poetiske flombølger skyller inn over lesningen. Med betydelig fare for langtidsvirkninger.

Halvard Foynes: «Ansiktet, håret, lyset i huden»

DIkt, 64 sider, Gyldendal

Utsøkt formuleringskunst: Halvard Foynes har skrevet gode dikt siden 1970-tallet. Men det kan virke som han har tatt  forfatterskapet til nye høyder etter sekelskiftet. Årets samling bekrefter dette inntrykket.

Et av forfatterens hovedanliggender er å vise hvor midlertidig og usikkert vårt liv på jorden er.

Han setter geologiske tidsaldre i perspektiv mot menneskelivet og påpeker at jorden sett fra Saturns ringer minner om «et lite punktum i universet». Vi kan ikke unnfly vår utsatthet. Tiden går og vi merker det ikke, vi ønsker ikke å merke det.  Vår manglende vilje til ettertanke, vår angst for det evige, vår kortsiktighet og egosentrisme males fram i dynamiske bilder. Foynes er en utpreget formuleringskunstner. Hans mange originale utsagn og betraktningsmåter overrasker og gir ubehag.

Fått med deg? VG var på filmsettet til Ferrante-serien «My Brilliant Friend»

For han er ingen ubetinget framtidsoptimist. Hvorfor skulle han være det?

Her er også fine minnedikt om barndommens frukthage, en bygård, et kaleidoskop. Diktet om morens død er kanskje samlingens vakreste. Avslutningsvis gir han et sterkt og nærgående portrett av en far som var krigsseiler. Det gjør vondt å lese det.

Det er fristende å sitere fra denne samlingen, ladet som den er, med fortvilte gullkorn og underliggende svart humor. Les den heller selv!

Martin Ingebrigtsen: «Riv av seg ansiktet»

DIkt, 72 sider, Samlaget

Viljen til nakenhet: Et ledd i jakten på noe varig og ekte kan være å utforske maskene, kamuflasjene, det fantastiske og forføreriske. Debutanten Martin Ingebrigtsen synes godt skodd for en viktig reise.

«Søk ditt sanne ansikt, det ansiktet du hadde før du ble født», heter det i zen. Hos Ingebrigtsen dukker åndevesener og spøkelser opp i dikterjegets frodige livsfortellinger. En mor rører i løksuppen der et øye ligger og flyter. En pinnemann arbeider som fisker, en annen som sanger. En bror mister tungen sin på en skogstur; den fyker avgårde på egenhånd omtrent som i Gogols novelle «Nesen».

Siste anmeldelse: Julaften for «Game of thrones»-nerder

Ingebrigtsen underholder med et mangetydig «persongalleri» i en slags fortellende og bekjennende diktning som virker sterkest når uttrykket brytes mot det umiddelbare, det nakne og sårbare. Ofte som fragmenter av poetiske «statements» innvevd i diktene:

«eg vandrar våt/frå bål til bål, men får ikkje plass ved varmen...»; «stable stein med knuste fingrar/himmelen er hud i natt og stjernene sår...».  «...når eg elskar deg, er det fordi/ansiktet ditt er av vatn, fordi det dryp mot meg/og legg seg/på mitt.»

Vakrere kan det ikke sies. En moden og formbevisst debut. En solid grunnstein å bygge et forfatterskap på.

Aasne Linnestå: «Hu»

Dikt, 83 sider, Aschehoug

Styrke og sårbarhet: Draumkved, elvesang og moltemyrer danner bakteppet når Aasne Linnestå skriver fram ei ungjentes utviklingsprosess fra usikkerhet og sårbarhet til fastere holdepunkter i tilværelsen.

Brospenn og bruddflater - i forfatterens terminologi: «bruene/ bristene» - beskriver noe av den eksplosive dynamikken disse diktene springer ut av. Dette er korthogd og spenstig poesi. Aldri over ti linjer pr side, ofte bare fire-fem. Men utfordrende, konfronterende og vakkert på den troverdige måten, full av billedkollisjoner som skaper uventede tankehopp og assosiasjoner.

Husker du? De beste diktbøkene i fjor

En far og en mormor dukker opp, søstre dukker opp, og en morsskikkelse. Men fortellingene om forholdet mellom dem er ikke entydige. Faren forsvinner og blir til «...et sorgføll/forvokst//. Mormoren «prisa moltene/uten å plukke dem.../». Søstrene har ikke dikter-jegets ensomhet og sensitivitet. Og «morsbåten» uten farens tilstedeværelse flyter i en klorholdig vaskekum....

I midten står «Hu», hun. Ungjenta som søker en dypere selvforståelse i spennet mellom sterke naturopplevelser, komplekse familierelasjoner, Draumkved-snutter, død og gjenfødsel.

Mathias R. Samuelsen & Rune F. Hjemås: Ny amerikansk poesi

Poesiantologi, ulike gjendiktere. 138 sider, Samlaget

Saker som smaker: Etterlengtet og velkomponert gjendiktning av nyere amerikanske dikt. Og et kjærkomment kikkhull inn til samtidens kanskje mest innovative poesiscene.

Med nennsom hånd har redaktørene Mathias R. Samuelsen og Rune F. Hjemås plukket ut åtte amerikanske poeter, alle med debuter etter år 2000. Utvalg, presentasjon og sammenstilling er gjort på forbilledlig vis. Informasjonen om forfatterne er instruktiv uten å virke belærende.

Fått med deg? Den ultimate biografien!

Kjønn, rase, kropp, identitet, sorg og kjærlighet er sentrale temaer. Diktene fanger opp og speiler mosaikken i den amerikanske tidsånden. Formspråket låner fra hip hop, akademia, essaystikk, dokumentarisme og ulike andre populærkulturelle uttrykk. Dette er dikt som haler og drar, sparker og slår, utfordrer og overrasker. Poetenes omgang med tradisjonen er fri og utvungen; de tar hva de har bruk for og utvikler sine litterære prosjekter etter eget hode. Befriende lesning!

I utvalget merker jeg meg spesielt Monica McClure, Brandon Brown og Ocean Vuong, gjendiktet av henholdsvis Linn Strømsborg, Frode Grytten og Mathias R. Samuelsen. Men her vil ulike lesere ha ulike favoritter.

Uansett er dette en skattkiste full av poesi som fortjener mange lesere!

Katrine Heiberg: «Det gule bladet, den svarte pupillen»

Dikt, 56 sider, Kolon

Verden og jeg: Hvor mye må vi gå på akkord med egne behov i møte med den ytre verdens forordninger og krav?

Debutanten Katrine Heiberg utforsker velkjente eksistensielle konflikter på nye, spennende måter.

«Midt i den organiserte leken/stoppet jeg langsomt opp/for å gli ut av formasjonen», skriver poeten i et instruktivt «programdikt». «Glem svarene/hold på det usannsynlige//», fortsetter hun. Og i avslutningsdiktet er rådet: «du skal drømme uhemmet».Bra tenkt og godt sagt!

Les mer om bøker og flere bokanmeldelser her!

Heiberg forholder seg tenkende og lekende til motsetningsforholdet mellom de krefter som vil strukturere, systematisere og formsette og det mer spontane, det uforståelige og ikke planlagte. Diktene framstår som originale tankerapporter, gjerne med en viss underliggende humor.

Her er det mange gode poetiske karameller å suge på. «til en verden av stemmer/kom jeg forseglet» kan hun skrive. Eller: «av mange ordener er grammatikken/den mest forføreriske»...

Andre dikt antyder mindre støyende og mer stillferdige måter for samhandling: Kroppenes samtale. Det «forferdelig røde» hjertet.

En overbevisende debut. En troverdig og lavmælt søken etter svar som neppe finnes.

Anmeldt av: Arne Hugo Stølan

Her kan du lese mer om