FRA RÅTT GODT, TIL UNDERLIG UFORLØST: Ida Hegazi Høyer (f. 1981) fikk terningkast 6 for sin forrige novellesamling «Historier om trøst» - og anmelderen skrev at det var noe av det tøffeste han hadde lest på lang tid. Hennes nyeste roman, derimot, blir han ikke klok på.
FRA RÅTT GODT, TIL UNDERLIG UFORLØST: Ida Hegazi Høyer (f. 1981) fikk terningkast 6 for sin forrige novellesamling «Historier om trøst» - og anmelderen skrev at det var noe av det tøffeste han hadde lest på lang tid. Hennes nyeste roman, derimot, blir han ikke klok på. Foto: Foto: Svein Finneide

Bokanmeldelse: Ida Hegazi Høyer: «ene ⎜skissen»

BOK

Ida Hegazi Høyer har skrevet en merkverdig roman som ikke umiddelbart er lett å bli klok på.

  • Gabriel Michael Vosgraff Moro
Publisert:

Til å begynne med, men ikke særlig lenge, kan alt virke forholdsvis normalt i Ida Hegazi Høyers sjette bok siden debuten i 2012. Tre venninner: jeg-fortelleren, Elena og Malene, bor sammen i et kollektiv i en ikke navngitt by. De har kjent hverandre siden de lekte i sandkassa som barn, nå er de voksne.

Fikk terningkast 6: «rett og slett noe av det tøffeste jeg har lest på lang tid.»

Elena er vakker og omsorgsfull, livsglad og sjarmerende, Malene er deprimert, lei av livet og holder seg stort sett inne på rommet sitt. Jeg-fortelleren befinner seg et sted i mellom, hun drikker for mye øl og lager små menneskefigurer av leire. En dag forrykkes balansen mellom dem når en fjerde kvinne, bare navngitt som A, flytter inn i leiligheten. A er forfatter. Hun er sjefete og sta og tar mer og mer kontroll over livene til de tre andre kvinnene.

Sjekk: 12 bøker å glede seg til i høst!

Allerede den kryptiske tittelen «ene ⎜ skissen», gir et varsel om at dette er en roman som bærer i seg mange tolkninger. Det gammelmodige ordet «ene» kan bety «samle, forene» eller rett og slett «alene». En rar tittel, men bare så lenge denne romanen leses realistisk. For hvem er egentlig de tre kvinnene og den fjerde A, forfatteren som et sted sier: «Det er jeg som har kontrollen, ikke du. Uansett hva jeg heter, eller hva du kaller meg.»

Fått med deg? Norsk forfatter ble refusert av eget forlag, kjøpt av storforlag i USA for en god årslønn

Et av de klareste kjennetegnene på virkelig god litteratur er evnen til å underliggjøre verden, skape et eget litterært rom som likner den såkalte virkeligheten, men der det vante sees med nye øyne. Mistanken kommer snikende: Er dette rett og slett en roman om hvordan en roman blir til? Er de tre kvinnene karakterer i «skissen» til romanen A skriver på? Sikkert er det i hvert fall at «ene ⎜ skissen» åpner opp for mange ulike tolkninger.

Ida Hegazi Høyer har ikke gjort det lett for seg selv eller leseren, som med denne boken har skrevet sin mest eksperimentelle roman til nå. Den lever sitt eget liv, nærmest som en organisme, med til dels absurde innslag, drømmeaktige scener og metafiksjonelle grep.

Temaer fra hennes tidligere romaner finnes også her: lengselen etter kropp og hud, utforsking av makt og avmakt, ensomheten og døden. Sammenliknet med forfatterens foregående bøker, den imponerende historiske romanen «Fortellingen om øde» og den fantastiske novellesamlingen «Historier om trøst», blir «ene ⎜ skissen» langt mer utilgjengelig og famlende, på sett og vis uforløst som roman.

Bok-slakt: VGs anmelder om «Annijor»s bok: - En skandale!

Interessen min for de tre kvinnene dabber gradvis av under lesningen, som mer likner en skisse enn en helstøpt roman. Det er kanskje også poenget. Det føles nemlig som om Høyer har befunnet seg i en slags skrivekrise, et sted der hun har tvilt på ordene og skriftens betydning. Hennes mange begeistrede lesere vil antagelig først med neste bok få se resultatet av den indre slåsskampen hun har ført med seg selv. Forhåpentligvis blir det en real knockout.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Her kan du lese mer om