PRISBELØNT: Reiseskildrer og tidligere NRK-mann Torbjørn Færøvik er den eneste som har vunnet Brageprisen tre ganger. Nå er han ute med en ny reisebok med gode historier fra sin reise med Orientekspressen. Foto: Privat

God tur - med Orientekspressen: Bokanmeldelse: Torbjørn Færøvik: «Orientekspressen. En vårreise»

Innholdsrik og interessant reisebok fra Norges mest suksessrike reiseskildrer Torbjørn Færøvik, men dessverre blir språket for slapt.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Torbjørn Færøvik er den eneste som har vunnet Brageprisen tre ganger, og han har gjort stor suksess med sine reiseskildringer fra blant annet Kina og India. Nå følger han opp med en bok om Orientekspressen.

Togreisen som opprinnelig gikk fra Paris til Konstantinopel/Istanbul, strekker seg i Færøviks nye versjon fra London til Samarkand i Usbekistan.

Det er skrevet bøker om Orientekspressen før, med Agatha Christies «Mord på Orientekspressen» som den kanskje mest kjente. I Torbjørn Færøviks versjon blir det en reise som tar lang tid og favner bredt, både kulturhistorie og samtidsbetraktninger hører med – i tillegg til en masse historiske fakta fra stedene togreisen dekker.

Sjekk: Verdens fineste togreiser

Fra London til Paris, videre til blant annet München, Wien, Budapest og Bukarest, så til Istanbul og Ankara før reisen går videre til Georgia, Aserbajdsjan, Turkmenistan og endelig til Samarkand i Usbekistan.

Det er ingenting å si på informasjonsmengden med andre ord, og mange lesere vil nok synes at de lærer mye – eller i det minste at de får gjenoppfrisket gammel kunnskap. Det er til dels svært dramatiske hendelser vi her blir kjent med. Fra flere hundre år før vår tidsregning, og helt frem til vår egen tid. Fra Timur Lenk til Nicolae Ceausescu, fra Napoleon III til Kemal Atatürk.

ENDER I SAMARKAND: Slik går Færøviks reise: Fra London til Paris, videre til blant annet München, Wien, Budapest og Bukarest, så til Istanbul og Ankara før reisen går videre til Georgia, Aserbajdsjan, Turkmenistan og endelig til Samarkand i Usbekistan. Foto: Privat

Bare så synd at forfatteren ikke klarer å gi dette stoffet et skikkelig litterært løft. Han tyr altfor ofte til standardfraser og forslitte uttrykk, og noen ganger blir han direkte banal. Som når han under oppholdet i Paris ser for seg de mest kjente franske kunstnerne og forfatterne paradere foran seg – «Tenke seg til, Rodin!».

Lest? Er du en reise-jåle?

Eller som her under en stans i München: «Med ett ser jeg fortidens flimrende svarthvittfilm gli over netthinnen. En fornøyd Chamberlain stiger ut av flyet utenfor London…» og så videre. Og under reisen til Wien: «Østerrike nå. Jeg synes å høre en sang, ‘The hills are alive with the sound of music’, og mens lykkefølelsen stiger, ser jeg Julie Andrews og de sju barna løpe ned de gresskledde skråningene.»

Slike banaliteter ville en mer oppegående forlagsredaktør sørget for å luke ut. Torbjørn Færøvik skulle også hatt hjelp til å variere adjektivbruken sin mer, påfallende ofte blir både kunstnere og komponister titulert som «genier». Det var de nok, både Mozart og Michelangelo, men det finnes vel mindre uforpliktende måter å skildre dem på.

Fått med deg? Frode Gryttens novelle-comeback er knallbra!

Den store kvaliteten til «Orientekspressen» er likevel at forfatteren klarer å trekke en sammenhengende reiseskildring ut av en ganske enormt kildemateriale.

Så til den som ikke lar seg plage altfor mye av stilistiske klisjéhumper underveis, er det bare å si god tur.

SINDRE HOVDENAKK

Hør intervju med svenske Tom Malmquist som opplevde å miste sin samboer Karin få dager etter at datteren Livia blir født. Om grenseløs sorg, døden - og livet som går videre:



Kommersielt samarbeid: Rabattkoder