Bokanmeldelse: Åsne Seierstad «To søstre»
Nok en gang har Åsne Seierstad levert en viktig bok som kommer til å engasjere svært mange lesere.
«Velskrevet og viktig»
Det starter som en fortelling om to søstre fra Bærum som slutter seg til IS i Syria. Men ganske snart utvikler «To søstre» seg til også å bli en historie om radikalisering av store grupper ungdommer, og ikke minst en lærerik fremstilling av hvordan krigen i Syria har artet seg de siste fem årene. Til sammen gjør det «To søstre» til en av de aller viktigste norske sakprosabøkene på svært lenge.
Akkurat i disse dager, mens IS er i ferd med å gå på sitt største tap i slaget om Mosul, er det tre år siden to norsksomaliske søstre fra Kolsås i Bærum lurte alle og dro til Syria for å slutte seg til IS-styrkene. Søstrene går i boken under psevdonymene Ayan og Leila.
Hovedtrekkene i boken er kjent fra tidligere, men Åsne Seierstad tilføyer detaljer og utdypende informasjon, takket være et rikt kildemateriale. Både det som er stilt til disposisjon av søstrenes familie, og det hun har hentet fra egen research. Spesielt inntrykk gjør det å lese de mange meldingene på Facebook og andre sosiale medier som gikk frem og tilbake mellom søstrene og familien her hjemme.
Som fremstilling av en radikaliseringsprosess er boken særlig verdifull, og organisasjonen Islam Net står tilbake med et tungt ansvar for å legge til rette for slik radikalisering blant unge nordmenn. Men også private koranlærere, det lukkede somaliske miljøet og andre sosiale strukturer blant innvandrerne må ta sin del av ansvaret for denne prosessen. En prosess som forandret to normalt livsglade ungjenter fra Bærum til IS-bruder i Syria. I løpet av disse tre årene har de også begge blitt mødre.
For meg personlig er det ekstra spesielt å lese om to jenter med en så ekstrem skjebne som vokste opp bare en liten kilometer fra mitt eget barndomshjem, som gikk på de samme skolene som meg og som også vanket i Sandvika på fritiden. Riktignok en generasjon senere, men nærheten gjør likevel inntrykk.
Åsne Seierstad skriver krystallklart, effektivt og stramt. Handlingen er ofte bygget opp som scener, konkret og håndfast skildret. Hun vet hvordan man skal disponere et såpass omfattende materiale, og legger inn dramaturgiske grep der det trengs.
I den delen av boken som handler om farens reiser til Tyrkia og Syria for å få jentene sine med seg hjem, går hun svært langt i å leve seg inn i farens tanker og opplevelser. Det er til dels grusomme opplevelser han beskriver, flere ganger er han i livsfare og en periode sitter han i en dødscelle i Syria, mens medfangene hans en etter en blir ført ut og forsvinner. Blant dem en han skildrer som nærmest et barn. Seierstad har nokså åpenbart gjort en grundig vurdering av farens troverdighet som kilde. Det kommer frem opplysninger i boken som ikke stiller ham i så godt lys.
De to søstrenes skjebne er fortsatt uavklart, men det er liten grunn til å tro at tilværelsen blir noe enklere etter hvert som IS drives på defensiven. Fremdeles er det vanskelig å forstå valget de tok. Men den som leser «To søstre» blir i det minste langt klokere når det gjelder hvordan det kunne skje.
SINDRE HOVDENAKK
