ÅSTEDET: Her er bilde fra åstedet i Isdalen.
ÅSTEDET: Her er bilde fra åstedet i Isdalen. Foto: Vigmostad & Bjørke

Nye teorier: Bokanmeldelse: Dennis Zacher Aske Tittel: «Kvinnen i Isdalen»

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
BOK

Dennis Zacher Aske vil oppklare Norgeshistoriens største kriminalgåte - og presenterer nye teorier i sin bok om saken.

Den 29. November 1970 finner en familiefar og hans to døtre liket av en forbrent kvinne i Isdalen i Bergen. Oppdagelsen blir startskuddet for et mysterium som har fascinert mennesker langt utover Norges grenser. Mytene om saken er mange, men i dag, 48 år senere, vet vi fortsatt ikke hvem kvinnen var eller hva som førte henne til døden i Isdalen.

Dennis Zacher Aske har arbeidet seg gjennom de originale politidokumentene fra saken og mener politiet overså flere viktige spor under sin etterforskning. Disse sporene har han undersøkt selv.

Boken har en kronologisk oppbygging. Ved å bruke sitater fra politirapporter og avisartikler brer Aske saken ut dag for dag, slik den utspilte seg for de som var involvert, og de som fulgte mysteriet fra sidelinjen.

Under etterforskningen ble det etter hvert klart at den døde kvinnen hadde operert med ulike identiteter, og hun hadde brukt parykker for å endre utseendet. Merkelapper på klær var klippet av, og navn på en reseptbelagt tube var skrapet bort.

Politiet oppdaget at kvinnen hadde hatt flere hotellopphold ulike steder i Norge og blant hennes etterlatte eiendeler fant de en kode. Dette har dannet grobunn for spekulasjoner om at kvinnen var spion og en del av utenlandsk etterretning. Noen har også ment at hun flyktet fra noe eller noen.

Alt dette blir grundig behandlet i boken. Leseren presenteres for et omfattende materiale. Boken har også et godt og oversiktlig kilderegister. Men formidlingen kunne vært mer drivende. Litterært sett er boken lite spennende, den er for tørr og akademisk, oppbyggingen for møysommelig.

Aske skriver svært overtydelig, flere steder blir for eksempel informasjon gjentatt, som når forfatteren på den ene siden presenterer et av signalementene Kripos fikk av kvinnens utseende, for så å referere til en nærmest identisk gjengivelse av det samme signalementet i Bergens Tidende.

Det løsner i den siste og beste delen, hvor Aske går i gang med sin egen etterforskning. Han argumenterer godt og troverdig for hvem kvinnen kan ha vært og hva hun har bedrevet, og han tar for seg personer som han mener politiet burde ha etterforsket nærmere.

Imponerende er det også når han går inn på koden politiet fant og presenterer sitt syn på den, eller tar for seg noen av klærne i kvinnens etterlatte kofferter.

«Kvinnen i Isdalen» setter ikke punktum i mysteriet rundt hvem Isdalskvinnen var. Aske bringer opp flere nye teorier som nok vil holde liv i saken og spekulasjonene rundt den. Boken vil kunne interessere alle som er fascinert av saken, eller stå som en grundig introduksjon til et av Norgeshistoriens største krimmysterier.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Denne artikkelen handler om