Bokanmeldelse «Jeg er nummer 13» av Øistein Borge: – Sterk og fargerik fantasi

Øistein Borge ble nominert til Rivertonprisen for fjorårets krim om Kripos-etterforsker Bogart Bull. Nå er den tredje boken i serien her - skrevet etter en velkjent og velfungerende oppskrift.

Spesialetterforsker Bogart Bull i Kripos er et relativt nytt tilskudd til den norske krimlitteraturen. I løpet av tre bøker har forfatteren Øistein Borge på effektivt vis etablert en person og et miljø som ivaretar behovet for hardkokt – og relativt enkel – spenning.

Forrige bok: Vi vil ha mer Bogart Bull

Denne gangen er det en tsjekkisk drapsmann og leiemorder ved navn Filip Reznik som setter vår mann på en hard prøve. Reznik (navnet betyr slakter) står nemlig bak drapet på en kvinnelig norsk student i Amsterdam, og dermed får Bull i oppdrag å assistere det nederlandske politiet med etterforskningen.

Men det skal snart vis seg at Filip Reznik ikke har tenkt å la det bli med det ene drapet. Det følger en hel liten rekke av lik i mannens kjølvann, og for hvert nytt lik er det også snakk om en ny og ganske avansert drapsmetode.

Ved åstedet etterlater Reznik hver gang signaturen «13», og slik blir det åpenbart at dette er en mann som gjerne leker med politiets etterforskere. For Filip Reznik ser ikke bare å seg selv som en vanlig leiemorder, han er også «en grensesprengende kunstner». Og alle ekte kunstnere signerer jo sine verk.

Fått med deg? Gyldendal la seg flate etter falske terningkast, måtte beklage enda en gang

Bogart Bull og hans nederlandske kolleger prøver ganske desperat å lete etter motiv og sammenheng mellom de tilsynelatende svært ulike drapsofrene, men det er først i seneste laget at Bull forstår at morderen befinner seg tettere på ham enn han kunne drømme om. Innen den tid har selvsagt Bull selv i ekte hardkokt stil fått gjennomgå grundig både psykisk og fysisk.

Slik bygger det seg opp til en ganske spektakulær finale, der personer fra Bogart Bulls nærmeste fortid skal vise seg å spille overraskende roller i det som blir et nokså grotesk avslutningstablå.

Øistein Borge er en forfatter som behersker de håndverksmessige sidene av krimskrivingen til tuppen av fingerspissene. Men derfor kan også bokens oppbygging nærme seg det skjematiske, og som så ofte i denne typen litteratur er personskildringene stort sett begrenset til det helt utvendige. Den som leter etter psykologisk dybde og andre rent skjønnlitterære kvaliteter bør med andre ord velge seg en annen bok.

Husker du? Disse ble Rivertonnominert

Øistein Borge skal likevel ha ros for en sterk og fargerik fantasi, en gjennomarbeidet intrige og et smidig språk som nesten ikke lugger en eneste gang.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk