Rumpehumor i særklasse! Bokanmeldelse: «Hvem rumpet brunosten?»

Hvis du synes barnebøker bør være moralsk oppbyggelige, ikke les videre.

Hvis du liker bøker med realistisk handling og troverdige personer, ikke velg denne boka.

Men blir du litt fnisete av boktittelen, er Erlend Loes nye billedbok midt i blinken.

«Hvem rumpet brunosten?» er en parodi på et mord-på-toget-mysterium, der den skyldige må finnes blant passasjerene på toget. Forbrytelsen? Noen har satt rumpeavtrykk på brunosten som Lisen von Kvantum frakter til kongen.

Sjekk: Flere terningkast 6-barnebøker i denne kåringen!

Det mest absurde med dette, er at alle personene synes dette er en helt forståelig handling. Dette kan leserne småhumre og tankespinne videre på etter at boka er ferdiglest: Hvordan kom denne praksisen til?

Verdens beste detektiv og kongens gode venn, Fluffenberg, tar saken, som han selv slumper til å kalle mordgåte («nei, jeg mener rumpegåte»). De mistenkte må gjennom avhør der detektiven stiller de merkeligste spørsmål, og alle må avgi rumpeavtrykk, ikke fingeravtrykk, før de få gå.

Fluffenberg løser mysteriet som en kanin opp av hatten, og ingen forventer heller et snev av logikk.

Erlend Loe tuller med alt og alle, inkludert kongen og detektivhelten. Barn forstår kanskje ikke alle stikkene til kriminalsjangeren, men de forstår at her er det mye tøys. Og at tøysing er bra.

Språket vris og vrenges, og «rumpe» smitter over på flere ord. Osterumper, avrumpingsanstalt, rompelurt og osterumpetårer, er bare noen av nyordene som dukker opp.

Fått med deg dette internasjonale barnebokfenomenet? Prim barnebok!

Boka er en eneste stor geip i ansiktet på leserne, og illustratørens tilsynelatende uvørne stil er med på å underbygge den fandenivoldske stemningen. Medpassasjerene er portrettert på typisk kriminalfoto-vis. Ekstra morsomt er det når ansiktene får rammer rundt seg og henger på en stuevegg, som om det var snakk om koselige familiefotografier. De ser ut som banditter hele gjengen.

Kim Hiorthøy har illustrert alle barnebøkene til Loe med unntak av to. «Rumpemelk fra Afrika» (2012) har språkspensten til felles med årets utgivelse, men er ikke like absurd og morsom for illustratørens stil er for rund og snill.

«Hvem rumpet brunosten?» er ikke plump rumpehumor eller underbuksehumor, men en kvalitetsmiks av ulike humortyper som vil få enhver i godt humør.

Boka løfter blikket og tanken til alt det gøyale som kan skje. I en ensformig, koronasnedstengt hverdag føles ingenting viktigere.

Anmeldt av: Kristine Isaksen