Eventyrlig god roman! Bokanmeldelse: «Det åttende livet» av Nino Haratischwili
Velkommen inn i et storslagent epos fra det røde århundret!
Her er en mangslungen familiehistorie med kjærlighetsfortellinger virvlet rundt i borgerkrig, revolusjon, verdenskrig og ja, rundt sjokolade. Og det hele er skildret fra ytterkanten av det russiske imperiet, også kalt «Europas balkong», Georgia.
Man åpner virkelig en mursteinsbok på over 1100 sider med noe skepsis.
Er den virkelig så god som forhåndsomtalen? Romanen ble en kjempesuksess i Tyskland der Der Spiegel kåret den til Årets roman da den ble utgitt i 2016, den var nominert til den internasjonale Booker-prisen – og New York Times’ anmelder skrev: «Hvem trenger en storslått episk roman om det røde århundre? Du.»
Et leseråd når du dykker inn i denne doble mursteinen av en roman kan være å ha en liten notatbok med på ferden. Skriv ned navn, noter det enorme persongalleriet av gode og onde, mylderet av skikkelser – fra familie til djevelske torturister og gjenferd.
Fått med deg? Han skrev den beste krimboken i fjor!
Så etter hvert, når du virkelig har funnet deg til rette inne i denne eventyrlige romanen, kast notatboken opp i luften à la Skavlan og hengi deg til stoffet som strømmer på.
Da flyter du av sted.
Vakre Georgia ligger øst for Svartehavet, i et ytre hjørne av Europa, et land omspunnet av myter og fortellinger, god mat og vin, rik kultur og sang. Et land man ikke glemmer om man har vært så heldig å besøke det.
Forfatteren Nino Haratischwili er født i 1983 i Georgia, nå bosatt i Tyskland. Det merkes at hun også er dramatiker, for her er melodrama, lavmælte og høyrøstede scener og tekster og fortellinger i mange lag.
Det er raffinert, direkte og indirekte.
Georgieren Stalin omtales kun som «generalissimus», og den georgiske maktpersonen og sikkerhetssjefen Beria som «den lille store mannen», men de er begge definitivt med i familiesagaen.
Boken skildrer seks generasjoner i en stor georgisk familie. Fortelleren Nitsa Jasji er femte generasjon og skriver i 2006 boken til sjette generasjon, sin niese Brilka, en høyreist 12-åring som forsøker å stikke av fra dansegruppen sin i Amsterdam fordi hun ikke vil bli med tilbake til hjemlandet sitt.
Nitsa leter etter henne og forteller underveis den store historien til Brilka, om «et århundre som lurte og forrådte alle, alle de som bar på håp».
Lucinda Riley om «De syv søstre»: – Det kommer en åttende bok
Historien – eller puslespillet om man vil – fortelles i åtte bøker, om Jasji-familiens kvinner og en mann, i generasjonene før Brilka.
Her er først den sterke og fargerike ballettdanseren Stasia som kvelden før sitt bryllup i 1918 fikk en hemmelige oppskrift på varm sjokolade fra sin far, en dyktig sjokoladefabrikant. Smaken på den varme sjokoladen var «uforlignelig», nytelsen en «åndelig ekstase», ja en «overjordisk opplevelse». Oppskriften ga en varm sjokolade som hadde en kraft – som kunne skape lykke, men også forårsake ulykke.
Det er lett her å ødelegge og avsløre de hendelser, overgrep, omveltninger og utfordringer en søskenflokk, deres barn og neste generasjon gjennomgår etter Sovjetunionens oppløsning, med borgerkrig i Georgia og en familie som spres.
Terningkast 6: Sjeldent gripende fra Elena Ferrantes favoritt
I de følgende bøkene skildres Stasias smellvakre søster som utsettes for et dramatisk overgrep, Stasias sønn og marineoffiseren Kostja, Stasias datter som stikker av til London, Kostjas datter Elene, Elenes døtre Daria – Brilkas mor som er død – og fortelleren Nitsa som ble gjesteprofessor i Berlin.
Det er intrikat og nervepirrende. Men om man iblant tenker man er i underholdningssjangeren og tror man vet hva som er nødt til å skje, tar Haratischwili et overraskende grep: Den åttende boken er tom, heter Brilka og åpner dermed elegant og tankevekkende for den siste generasjonen.
Det er en komplisert historie, men den er formidlet forståelig – og i et godt språk ved oversetteren Ute Neumann. Fremstillingen er nær og intens, med et utall levende og fascinerende replikkvekslinger og store mengder litterære sitater. Romanen er også en kulturell ferd i georgisk og russisk historie.
Det er en roman verdt å lese. Gjerne som årets store sommerbok! Men tro ikke at den flyter sømløst. Den er kaotisk, vakker og brutal. En klisjé kan hende, men likevel, boken er en sjelden leseropplevelse.
Anmeldt av: Guri Hjeltnes
