OPP MED BEINA: Den tyske forfatteren og forskeren Giulia Enders har skrevet en bok om tarmsystemet som er solgt til 30 land. Her demonstrerer hun korrekt sittestilling ved toalettbesøk. Beina skal opp. Foto: JAN PETTER LYNAU Foto: ,

Bok om tarmene er blitt en internasjonal suksess: Tysk forsker: Slik sitter du riktig på do

1,2 milliarder mennesker kan ikke ta feil? Sitter på huk når de har avføring.

Å sitte på huk, slik mennesker i store deler av Asia, Afrika og Sør-Europa gjør, er den kjappeste, mest avslappede og beste måten å gjøre sitt fornødne på.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det viser et japansk eksperiment som tematiseres i Giulia Enders bok «Sjarmen med tarmen».

– Jeg fryktet at jeg ville få en møkkastorm midt i fleisen fra eksperthold. Isteden har jeg fått masse ros og oppmuntringer, bemerker Giulia Enders, medisiner og forsker ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt.

Enders fikk som 17-åring selv noen underlige sår hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til. Til slutt tok Enders saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk.

– Det inspirerte meg til å fordype meg mer i temaet, forklarer Enders.

1,4 millioner i Tyskland

Resultatet ble boken «Darm mit Charme» eller «Sjarmen med tarmen» på norsk. I hjemlandet Tyskland har boken til Enders solgt 1,4 millioner eksemplarer. Boken er solgt til 30 land.

I forrige uke skrev flere medier at skjegg var fullt av bæsj. Det viste seg ikke å stemme.

I Norge har boken til Enders ligget på bestselgerlisten i 14 uker, hvorav de fire siste på 1. plass, med et samlet opplag på 24.000 eksemplarer.

I det første kapittelet, «Hva skjer når vi bæsjer?...og hvorfor det er vel verdt et spørsmål», legger Enders utførlig og i detalj ut et universalt tema som absolutt alle mennesker på kloden, uansett alder, sosial stand, bakgrunn eller nasjonalitet, kan forholde seg til.

– Det finnes et ordtak om tarmsystemet; «We don't love it, because we can't see it». Og fordi vi ikke kan se det, har vi veldig liten peiling på hva som skjer, tilføyer hun.

«Toalettbesøkene våre er en fantastisk prestasjon. To nervesystemer som arbeider samvittighetsfullt sammen for å håndtere avfallet vårt så diskré og hygienisk som mulig.»

(Saken fortsetter etter illustrasjonen)

FEIL OG RIKTIG: Sittestillingen øverst til venstre er best. Sittestillingen øverst til høyre gjør prosessen vanskelig. Den store tegningen under viser at det kan være greit å plassere en skammel eller krakk foran toalettet, slik at beina kommer opp. Fra boken «Sjarmen med tarmen» av Giulia Enders. Illustrasjon: JILL ENDERS/CAPPELEN DAMM Foto: ,

Og så, et underkapittel, «Sitter jeg riktig på do?», et spørsmål som ifølge forfatteren er langt viktigere enn de aller fleste tror.

Enders henviser til den israelske forskeren Dov Sikirov som fikk 28 deltagere til å delta i et eksperiment, hvor de gjennomførte det daglige toalettbesøket i tre ulike posisjoner:

1) Sittende på et vanlig toalett.

2) Sittende på huk på et usedvanlig lite toalett.

3) Sittende på huk ute i det fri.

Sett dette? Hvordan kunne disse bøkene bli bestselgere?

Knekklås på tarmen

Sikirov tok tiden på prosessen. Ifølge Enders var resultatet umulig å misforstå.

** Når deltagerne satt på huk, tok hele prosessen gjennomsnittlig 50 sekunder, og alle følte at de hadde fått tømt seg fullstendig.

** Hvis deltagerne satt på et vanlig toalett, brukte de i snitt 130 sekunder, og opplevde ikke resultatet som fullt så vellykket.

Hvorfor? «Fordi tarmlukningsmekanismen vår ikke er utviklet slik at den åpner luken helt når vi befinner oss i sittende stilling.» konstaterer Enders.

Det opptsår rett og slett en knekk, lik knekklåsen du får når en hageslange brettes sammen. Avføringen kommer altså til en sving og må bremse opp.

Helt fra tidenes morgen har den naturlige avføringsposisjonen vært å sitte på huk.

Den moderne metoden med å sitte på et toalett oppsto ikke før toalettene ble flyttet innendørs og utstyrt med en klosettskål mot slutten av det 18. århundre.

I store deler av Asia, Afrika og Sør-Europa står man i hockeystilling over toalettet.

– Vi bruker all verdens tid på å gjøre oss ferdige. Leser avisen, bretter toalettpapiret pent sammen, studerer baderommet eller stirrer tålmodige i veggen rett fremfor oss, fortsetter hun.

Æsj: Bestilte jakke - fikk bæsj

Men hvem kan egentlig påstå at muskelen slapper så mye bedre av når man sitter på huk, og at det gjør veien utså mye enklere for avføringen? spør Enders.

1,2 milliarder sitter på huk

I 30 LAND: Bare i Tyskland har Giulia Enders bok solgt 1,4 millioner eksemplarer. Rettighetene er solgt til 30 land. Foto: JAN PETTER LYNAU Foto: ,

Japanske forskere har ifølge Enders funnet svaret ved å mate studieobjektene med lysende substanser, for deretter å ta røntgenbilder av dem i ulike stillinger under toalettbesøk.

– Er ikke historien om de japanske forskerne morsom? spør Enders.

Hun synes det er temmelig imponerende at mennesker - i forskningens tegn - er villig til å spise lysende substanser og la seg røntgenfotografere mens de bæsjer.

Fakta: Når man sitter på huk blir tarmkanalen helt rett, slik at innholdet får frie sluser og suser rett ut.

Hemoroider, utposninger på tarmen og forstoppelse, finnes nesten bare i land der man sitter på en eller annen form for stol når man bæsjer.

Enders påpeker at de rundt regnet 1,2 milliarder menneskene i verden som sitter på huk, knapt har utposninger på tarmen og betydelig færre hemoroider.

– Vi, derimot, presser tarmvevet ut gjennom baken og må til legen for å få det på plass igjen. Det finner vi oss i bare fordi det føles mer elegant å trone på et toalett enn å sitte på huk og balansere.

Men, presiserer Giulia Enders, man kan sitte på huk på toalettet også.

Bøy overkroppen lett forover og plasser føttene på en liten krakk - og vips: Alt kommer i riktig vinkel, slår forskeren fast.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder