Margit Sandemo slo i hjel mann med en stein

BOK

Margit Sandemo (80) tilstår drap. For 69 år siden slo hun i hjel en mann med en stein og gjemte liket i en grøft, forteller hun i dette intervjuet med VG.

  • Sølvi Wærhaug
Publisert: Oppdatert: 23.10.04 07:53

- Også et barn skal ha lov til å forsvare seg, sier Margit Sandemo.

Drapet skal ha skjedd i Sverige på 1930-tallet. Nordens folkekjære forfatter gjennom flere tiår har barndomsopplevelser så vonde at de har ødelagt henne for livet.

Etter at foreldrene, Valdres-skalden Anders Underdal og den svenske adelsdamen Elsa Reuterskiöld, ble skilt, tok Margits mor med seg sine fem barn og flyttet til Sverige i 1930.

- Den første voldtekten skjedde da jeg var 7 år gammel. Den andre da jeg var 8-9 år, og den tredje gangen var jeg 11 år gammel. Men han klarte ikke å gjennomføre det. Jeg drepte ham, sier Sandemo.

- Vondt og jævlig

- Voldtektene skjedde under oppveksten i Sverige - på forskjellige steder, for vi flyttet ganske ofte. Som barn var jeg ensom og var mye ute og gikk alene. En voldtekt skjedde i skogen, en i en bakke og den tredje på et sted som jeg ikke vil snakke om.

- Var det samme mann som voldtok deg?

- Nei, det var tre forskjellige menn. Jeg tror de var mellom 40 og 60 år gamle, men barn tror alle over 25 år er gamle, så det er ikke sikkert alderen stemmer.

Jeg forsto ingenting! Det var forferdelig ubehagelig, vondt og jævlig, og jeg skjøv det fra meg. Voldtekten jeg var utsatt for da jeg var 9 år gammel, var grusom; han brukte stemjern på meg og ødela meg totalt. Han skadet meg for livet. Siden den gang har jeg vært nødt til å springe på toalettet nesten hvert kvarter døgnet rundt.

- Den tredje gangen jeg ble overfalt, husket jeg plutselig de andre voldtektene. Og da eksploderte det. Og den voldtekten ble ikke fullført.

- Hva skjedde?

- Det var en omreisende kramkar, en veldig ubehagelig og skummel mann. Det lå en stor stein der overfallet skjedde, jeg slo ham i hodet med den.

- Hva gjorde du med ham?

- Jeg gjemte ham i en grøft i skogen. Så vet jeg ikke mer om saken. Jeg leste ikke aviser og vet ikke om han ble funnet. Ikke vil jeg vite det, heller.

- Er du sikker på at du drepte ham?

- Ja, det gjorde jeg. Ingen kan overleve noe sånt.

- Forferdelig hardt

- Hvordan har det vært å leve med dette?

- Jeg kan ikke ta imot en klem, nærkontakt er vanskelig for meg. Kramkaren jeg drepte, hadde et brett med saker og ting på sykkelen sin. Det veltet ned på bakken, og jeg slo hodet hans så blodet rant utover sakene. Den dag i dag er det slik at hvis jeg ser noe som ligner de varene han hadde, så kan en dag, måneder eller år bli borte fra hukommelsen. Det har vært forferdelig hardt, dette her.

I lang tid fortrengte jeg alt sammen og levde i et helvete. Jeg røk inn og ut av sinnssykehus hele tiden, og jeg fortalte ingen om hva som var skjedd. Min mor forsto ingenting, men tenåringer kan jo ha mye rart for seg.

- Hvor mange ganger var du innlagt på psykiatrisk institusjon?

- Tre ganger - den siste var vel i 1946, og da var det en veldig klok lege som hjalp meg. Og så kom Asbjørn og reddet meg. Han klarte å gjøre et menneske av meg, ellers hadde det ikke holdt lenge. Det takket jeg ham for hele livet, sier Sandemo.

Harmonisk

Hun og ektemannen, Asbjørn, levde i et meget harmonisk samliv i 54 år, inntil han døde i 1999.

- Asbjørn fikk meg på rett kjøl, og er man glad i et menneske, oppveier det mye. Men jeg er egentlig iskald rent følelsesmessig. Det har ikke vært så lett å skrive alltid, heller - om sex. Jeg skrev først om det i «Sagaen om Isfolket», og det var tøft i begynnelsen, men så løsnet det og forlaget måtte sensurere meg etter bok 25, sier hun.

Opplysningene om drapet, slo ned som en bombe i Sverige da Margit Sandemo fortalte om det i fjernsynsprogrammet «Go' kväll», torsdag kveld. Programmet går i reprise i formiddag på svensk TV2.

- Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner etter programmet, men det har gått litt hett for seg. De fleste har sagt at de ville gjort de samme som jeg. Man vet ikke jo ikke så mye når man er 11 år gammel, sier Margit Sandemo.

- Hadde du planlagt å fortelle om dette?

- Nei, jeg ble tatt litt på sengen der. Det var egentlig bøkene mine jeg hadde tenkt å snakke om.