SKRIVER OM TIDSAKTUELT TEMA: I fjor høst snakket man om «barselbølgen» i norsk litteratur - nå kan vi snakke om barnløshet-bølgen. Eller «barnefri», som det gjerne kalles, når barnløsheten er frivillig, skriver VGs anmelder, etter å ha lest Linn Strømsborgs (bildet) nye bok, hennes femte. Foto: Heidi Furre

– «Barn? Nei takk!» Bokanmeldelse: Linn Strømsborg: «Aldri, aldri, aldri.»

Hva feiler det dem som takker nei til selve meningen med livet? Det gir Linn Strømsborgs nye roman et leseverdig innblikk i.

Trine Saugestad Hatlen
VG:s terninger viser 5 prikker

– Jeg skal aldri ha barn, aldri, aldri, aldri, og jeg mener det selv om jeg ikke tør å si det høyt.

Slik tenker jeg-fortelleren i boka «Aldri, aldri, aldri».

Hun har ventet hele livet på at hun skal endre mening, men det har ikke skjedd. Hun tror rett og slett hun er bedre uten barn, enn hun ville vært med.

les også

Linn (33) har aldri hatt lyst til å bli mamma

Pluss content

Å få barn eller ikke få barn? Det spørsmålet tar flere bøker og TV-programmer for seg for tiden.

Sheila Heti fikk mye oppmerksomhet for sin bok «Morskap», som kom på norsk i fjor høst. På samme tid kom Brit Bildøens kritikerroste bok om ufrivillig barnløshet, «Tre vegar til havet». Snart kommer Else Kåss Furuseths nye TV-serie «Else om: barn».

Marie Aubert skrev om det i sommerens boksnakkis «Voksne mennesker». I Helene Floods krimsensensasjon «Terapeuten» sliter hovedpersonen med med å få barn, og i Silje Bekeng-Flemmens «Velkommen til dyrehagen» skuffer en som aldri skulle ha barn venninnen sin ved å få barn likevel.

I fjor høst snakket man om barselbølgen i norsk litteratur - nå kan vi snakke om barnløshet-bølgen. Eller «barnefri», som det gjerne kalles, når barnløsheten er frivillig.

les også

Else Kåss Furuseth: – Ikke den eneste dama på 38 år som våkner opp

Det heter nok helst barnefri for hovedpersonen i «Aldri, aldri, aldri». Hun er 35, og bor sammen med kjæresten Philip i Oslo. De har vært sammen i åtte år, og har vært enige om at de ikke skal ha barn. Men så begynner Philip å lure på om han kanskje ønsker seg barn likevel.

– Vil du virkelig sitte aleine som pensjonist bare for å kunne dra på festival? Spør han, til hennes store irritasjon. – Det er ikke fordi jeg vil på festival at jeg ikke vil ha barn, jeg vil på festival fordi jeg ikke har barn, svarer hun.

Det mangler ikke på sosialt press fra hverken Philip, bestevenne-paret Anniken og Alex, venner og kolleger, familiemedlemmer og ikke minst moren: Ingen av dem klarer å slå seg til ro med valget hun har tatt. De er overbeviste om at hun kommer til å angre. Kan man egentlig leve et fullverdig og lykkelig liv uten barn?

les også

Boktips til ferien: 10 perfekte sommerbøker!

Strømsborg utforsker morsrollen gjennom forholdet jeg-fortelleren har til sin egen mor, til besteforeldrene sine, og morens forhold til sine foreldre.

Hun byr på interessante perspektiver om farsrollen versus morsrollen, skriver vakkert om oppvekst og godt om hvordan vennskap endrer seg når noen får barn.

Boka er aldri navlebeskuende, men er drevet frem av gode dialoger og handling. Historien er elegant komponert, til tider nærmest filmatisk.

Jeg må trekke frem den mislykkede og morsomme Spania-turen, den kaotiske julefeiringen og samtale-sekvensene med venner og kolleger. Som den tidligere kollegaen Carolina, som sier hun blir uvel når hun møter folk som sier de ikke vil ha barn.

Strømsborg skriver sjeldent friskt om et tidsaktuelt og nokså tabubelagt tema. Norge opplever en dramatisk økning i antall barnløse, og Erna Solberg har tatt til orde for at vi må finne ut hvorfor norske kvinner føder så få barn.

Linn Strømsborg skriver sabla godt om akkurat det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder