BEINTØFT: Den tiltalte politmannen Eirik Jensen (58) gir ut krimroman om en politimann som løser en sak ved hjelp av en informant han må gi amnesti. Arbeidet med boken beskriver han som redningen fra å å gå helt under dette året som han sier har vært beintøft. Foto: FREDRIK SOLSTAD VG

Eirik Jensen: – Jeg kjemper mitt livs kamp

Snakker ut om det siste året

Eirik Jensen (58) sier han kjemper sitt livs kamp, og at uten arbeidet med den nye boken, kunne det gått skikkelig galt.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Boken har vært en mental redningsplanke for meg - i den situasjonen jeg er i. Alt mediekjøret har gjort noe med meg. Det har forandret livskvaliteten min, og så kan folk lure på om jeg er skyldig eller ikke. Jeg har sagt at jeg ikke er skyldig, og det er jeg ikke. Men alt dette har fått en fatal konsekvens for familien, for meg, for kolleger. Det er klart at om jeg ikke hadde hatt dette, denne boken, så hadde jeg kanskje vært en Tore Tønne jeg også, sier Eirik Jensen til VG og refererer til den tidligere helseministeren som tok sitt eget liv i 2002.

TO BØKER SAMMEN: Dette er andre boken Eirik Jensen skriver i samarbeid med Thomas Winje Øijord - som er den som har ført boken i pennen. Foto: FREDRIK SOLSTAD VG

Les anmeldelsen: Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord: «Attentatet»

Den narko- og korrupsjonstiltalte politimannen møter oss i lokalene til Kagge forlag sammen med Thomas Winje Øijord. Sammen kommer de to ut med kriminalromanen «Attentatet» i dag.

– For meg har det å jobbe med dette betydd å puste. Den ensidige fremstillingen av fakta har vært jævla slitsom. Det folk ikke tenker på, er at her er det er en part som har fått mikrofonstativet helt på egen hånd. Jeg har ikke kommentert noe av det, sier Jensen, som har hatt flere muligheter til å svare for seg. Han har flere ganger takket nei til å la seg intervjue av VG.

– Jeg er nødt til å holde kortene mine tett til brystet, jeg kan ikke bruke media som talerør. Jeg vil ikke sitte og motbevise det den ene parten sier i VG. Det har ingen hensikt, sier Jensen.

Jensens nærmeste sjef: – En umulig tanke at han er skyldig

Støtte fra kriminelle

Det var 24. februar 2014 Eirik Jensen ble pågrepet. Siden den dagen mener Jensen det er skrevet nærmere 4000 artikler om saken.

– Det har gjort noe med meg. Mulig jeg høres litt bitter ut nå. Men hadde jeg ikke hatt dette å jobbe med, kunne det gått skikkelig galt. Når jeg treffer kriminelle bekjente, de få gangene jeg viser meg i byen, så sier de: Fy faen, at du står oppreist ennå! Jeg setter mye mer pris på å høre det den veien, enn fra kolleger som gjemmer seg i krokene og som sier noen ord når jeg kommer brått på, sier Jensen, som har vært helt i kjelleren to ganger.

– Da hadde det ikke blitt noen sak, ingen hadde fått vite om den saken var reell eller ikke, eller hvem som snakker sant og ikke. Fordi den som sitter på den andre siden, han er ikke der lenger. To ganger har jeg vært der, og det har vært helt jævlig. Uten Thomas, politipresten og noen få andre, hadde jeg ikke klart dette. Det har vært en jævlig tøff reise.

Les også: Slik var Eirik Jensens karriere

– Det sitter jo tredjepersoner oppe i dette også. Familie. Barn. Det er faen ikke enkelt å være den som blir hakket på. Men folk får tro hva de vil. Oppgjøret kommer i retten.

– Hvordan forbereder du deg på rettssaken?

– Med advokatene. Vi har en slagplan, sier Jensen, som sier han på mange måter kjemper sin livs kamp.

– Ja, jeg gjør det. Jeg har ikke skrevet min kamp ennå, kanskje den kommer. Men jeg ser på en måte frem til rettssaken selv om det helt klart er en mental belastning med alle skriveriene over så lang tid.

– Men er det ikke noe du kunne ha gjort annerledes, gitt din side av saken - slik at dette kunne ha fått et annet utfall?

– Det er klart det er vanskelig å stå i mot, når den andre parten eier mikrofonen hele tiden og når noen har bestemt seg for at jeg er skyldig. Men jeg har valgt å ikke spille ut kortene mine.

– Når du ser på beskyldningene mot deg og den alvorlige tiltalen, hva tenker du om det?

– Jeg ønsker ikke å kommentere det nå. Jeg har to dyktige advokater og forholder meg til det de sier. Men det stemmer ikke at jeg ikke erkjenner straffeskyld på alle punkter. Jeg har hatt noen antikke våpen, greit nok, det skal jeg ta.

I tillegg til korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling er han også tiltalt for ulovlig våpenbesittelse og for å ha oppbevart våpen, våpendeler og ammunisjon uforsvarlig. Det er sagt at tiltalen er den mest alvorlige som en politimann noensinne har fått mot seg.

– Jeg vet hva jeg har gjort, og hva jeg ikke har gjort. Da tiltalen kom, var det en bombe der og da, men etter å ha fått pratet om det, så kan det virke som det ikke var noen vei utenom, etter all den tiden. Hvis saken hadde blitt henlagt nå, så hadde jo det torpedert spesialenheten. Jeg vet ikke, kanskje de tenker det er bedre å kjøre sak i retten. Nei, jeg vet ikke.

– Er det ikke tungt å sitte på noe som du selv hevder kan renvaske deg?

– Når det lekker så mye som det gjør fra den andre parten, så er ikke jeg interessert i å spille ut vår strategi. Det er et valg jeg har måttet ta. Effekten blir deretter når rettsaken kommer i gang. Da skal jeg rette kanonen tilbake. Har noen i media stilt seg spørsmålet om motiv? Kan Cappelen ha noen skjulte motiver her? Han har i alle fall ikke vært utsatt for noen vanskelige spørsmål.

– Cappelen, ja. Finner vi spor av ham i krimboken?

– Overhodet ikke. Men i boken er amnesti et av dilemmaene. Det er en som sitter på en inngangsbillett til å løse denne alvorlige saken, tiden går, presset fra media og overordnede er enormt. Hva er verre enn at politiet kaster inn håndkleet? Det er et høyst reelt dilemma, sånne oppstår.

Tiltalen: Les hele tiltalten her

– Politihelten i boken løser saken ved hjelp av informanter, har det vært viktig for deg å vise hovrdan dette foregår - nærmest for å forsvare deg selv?

– Dette er ikke noen forsvarstale, meningen er å synliggjøre hvor viktig det er at ikke denne metodikken dør ut. Med det trusselbildet vi har i dag, så må vi tenke konsekvenser. Den type virksomhet som Sjur Holt driver i boken, er det alt for lite av i dag. Og det rammer oss alle. Jeg synliggjør rett og slett bare hvor viktig relasjonen til andre mennesker er, uansett om de er kriminelle eller ikke. Hvis ikke kriminelle tør å prate med politiet, har vi et kjempeproblem, sier Eirik Jensen.

Hans polithelt heter Sjur Holt og er leder for avdelingen for Spesielle operasjoner, han bor på et småbruk utenfor Oslo og han går langt i sine arbeidsmetoder for å få viktig informasjon. Sjur Holt er til forveksling lik Eirik Jensen.

– Da vi bestemte oss for å skrive krim, så er det nå en gang slik at en av oss tross alt har levd en krim, på mange måter, så det er nesten dumt å ikke bruke så mye som mulig av de erfaringene som ligger der. Det som skjer i boken har enten skjedd, kan ha skjedd - eller skal i det minste være gjennomførbart, sier Thomas Winje Øijord.

Ekte hendelser og personer

Historien i krimboken starter med et spektakulært ran - som Jensen forteller er inspirert av et virkelig ran:

– Det såkalte Tråkka-ranet (1989) - som ennå ikke oppklart. Vi har gitt det mer 2000-tallsdrakt. Ran skjer annerledes nå enn for 20 år siden. Det er mer effekter, mer våpen, mer svarte kjeledresser, mer som på film - og det virker mer brutalt, sier Jensen som også kan avsløre at mange av karakterene i boken er basert på levende personer uten å ville gå nærmere inn på det.

– Først kom du med en bok om deg selv fra virkeligheten og nå en krimroman, hva er motivet ditt for å skrive bøker midt oppe i din situasjon?

– Det er høres veldig banalt ut, men det handler om å vise hva som ligger bak en oppklaring av en sak. Om en vilje til å gå helt opp mot grensa for å komme i mål. Vi når ikke målene uten dyktige tjenestemenn og gode rammevilkår. Det er her jeg blir systemkritisk. Når du tar bort rammevilkårene, så får det konsekvenser. Når du legger ned gjengprosjektet i 2011, så får det konsekvenser. Noen må våge å si disse tingene, sier Jensen.

Han fant tonen med forfatter Thomas Winje Øijord da de jobbet med boken «På Innsiden» som kom ut i fjor. Nå planlegger de en oppfølger til denne krimboken. Og Eirik Jensen har allerede noen ideer:

– Det er altfor lite sex og romantikk i denne boken, jeg måtte nærmest true det inn. Så det kan bli mer romantikk i neste bok, vi har faktisk diskutert dette, sier han og trekker på det skjeve smilebåndet.

– Det var jo ikke meningen å snakke så mye sak, men det er jo plent umulig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder