Knockout! Bokanmeldelse: «Vi er ikke her for å ha det morsomt» av Nina Lykke

Nina Lykke slår knockout på virkelighetslitteraturen i en heidundrende roman om den ofte utskjelte hvite kulturmannen.

Når Nina Lykke svinger den litterære pisken, er det verdt å følge med. 

Etter gjennombruddet med «Nei og atter nei» i 2016 har hun befestet sin posisjon som landets kanskje skarpeste og morsomste samtidskronikør.

For legeromanen «Full spredning» mottok hun Brageprisen i 2019 – en roman som har solgt i over hundre tusen eksemplarer og blitt oversatt til atten språk.

Fallhøyden er med andre stor når Lykke nå utgir sin femte bok. Denne gang fra en manns perspektiv.

Fest setebeltet!

Forfatteren Knut A. Pettersen er i slutten av femtiårene. Et typisk eksemplar av arten eldre, hvit mannlig forfatter.

En gang var han på alles lepper med en bestselger, men det er lenge siden, og nå er det syv år siden han sist utga en roman.

Livet er nokså stusselig med en aldrende kropp, vedvarende skrivesperre og uteblitt stipend.

Som om ikke det var nok ble han nylig og under fullt navn uthengt som en klåfingra overgriper i en virkelighetsroman skrevet av en ung kvinnelig suksessforfatter.

Les også

Nina Lykke følger opp «Full spredning»: – Jeg har begynt å drikke igjen

Forfatteren bak supersuksessen «Full spredning» rørte ikke en dråpe alkohol på tre år, men nå kommer Nina Lykke (57) med…

Selv har Knut en helt annen forståelse av hva som faktisk skjedde da han angivelig skal ha «klemt til rundt rumpeballene hennes» på dansegulvet under Forfatterforeningens årsmøte.

Men så får Knut en invitasjon.

Han skal delta på Litteraturfestivalen på Lillehammer i en panelsamtale med temaet «Utroskap i liv og litteratur». Og gjett hvem som også skal delta? Jo, kvinnen som har anklaget ham for tafsing.

Det er en mulighet Knut ikke kan la gå fra seg.

Med Knut som samfunnsrefser – for øvrig et framifrå mannsportrett – skriver Nina Lykke med glødende forakt om virkelighetsbølgen som har hjemsøkt vårt land.

Og raseriet stopper ikke der. Kritikere, redaktører, litteraturfestivaler og sexologer får alle sitt pass behørig påskrevet:

«Når det i en av Norges største aviser hevdes at alle bør begynne å slikke hverandres endetarmsåpning – du bør i det minste ha prøvd – da får Knut en mistanke om at noen, et eller annet sted i maktens sentrum, har satt seg som mål å avfolke jorden.»

I bi-historiene tar Lykke for seg homofili i pakistanske miljøer og en fars forhold til sin voksne sønn.

Knuts bestevenn, naboen Frank, er nemlig i et hemmelig av-og-på-forhold med en muslimsk familiefar fra Lørenskog.

Les også

Genuint spennende! Bokanmeldelse: Matias Faldbakken: «Stakkar»

Grøssende grusomt og vanvittig morsomt fra en av våre aller mest originale forfattere.

Det handler ellers, som vanlig hos Lykke, om middelklassens oppsplittede familiekonstellasjoner, skilsmisser og utroskap.

Leseren forstår tidlig at plottets endestasjon er panelsamtalen på Lillehammer, stedet der Knuts oppsamlede raseri skal få sin utløsning.

For forfattere vil scenene fra festivalen vekke betydelig gjenkjennelse. Dette er bedre enn noen virkelighetsroman kunne ha funnet på.

Mørkt, morsomt og veldig, veldig kleint.

Kan hende er vi ikke her for å ha det morsomt, men det hjelper betraktelig på humøret å lese Nina Lykkes djerve raseriutbrudd lagt i munnen på «gubbjævelen» Knut.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro