Bokanmeldelse: Joyce Carol Oates: «Vi var familien Mulvaney»
Joyce Carol Oates' roman om en hardt prøvet familie er en oppvisning i fortellerglede, språklig generøsitet og psykologisk innsikt.
Dypt gjenkjennelig
Roman
Oversatt av Tone Formo
534 s.
Kr. 369,-
Pax Forlag
Oates er ikke akkurat noen forteller av Hemingway-skolen. Hun tør å gi et stort menneskelig livsstoff plass og rom for engasjert utbrodering både i enkeltsituasjonene og de store linjene. Slik også i denne romanen om innflytterfamilien Mulvaney, som driver en bondegård med buskap og bikkjer og antikvitetsutsalg m.m. i en liten småby i staten New York på 1970-tallet.
De kjemper seg opp og fram i økonomi og anseelse takket være den driftige og sterke moren og den ikke mindre driftige, men atskillig mer koleriske Mulvaney Senior, som attpåtil vet å skaffe gode oppdrag til sitt taktekkerfirma.
Sosialiseringsprosessen, om ikke den definitive anerkjennelsen, krones med tilbud om medlemskap i den lokale sosseklubben. Men alt vender seg mot dem når datteren Marianne utsettes for en skjebnesvanger hendelse på et skoleball.
Faren kommer aldri over det, ikke de tre brødrene hennes heller. Limet i familien brekkes opp, alle relasjonene forandres. Det er i skildringene av det psykologiske spenningsfeltet mellom foreldre og søsken, særlig Marianne og broren Patrick, og mellom den urettmessig rammede familien og småbyens kompakte establishment at romanen virker sterkest på meg. Og selv om Oates tidvis tillater seg å bli vel overdådig og detaljrik, så er historien, med alle sine utbroderinger, livfull, troverdig og dypt gjenkjennelig.
ARNE HUGO STØLAN
Visste du at ...
Forfatteren skrev denne romanen allerede i 1996, men den utgis på norsk først i år, dyktig og levende oversatt av Tone Formo.
Joyce Carol Oates (f. 1938) har utgitt utallige bøker i alle sjangre. Hun har vunnet en rekke litterære priser og blir stadig nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur.
Hun er også professor i skrivekunst ved Princeton University, New Jersey.
