GOD MOTTAGELSE: «Leksikon om lys og mørke» er allerede solgt til Tyskland, Tsjekkia og Nederland, samt valgt ut som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker høsten 2018.
GOD MOTTAGELSE: «Leksikon om lys og mørke» er allerede solgt til Tyskland, Tsjekkia og Nederland, samt valgt ut som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker høsten 2018. Foto: Brian Cliff Olguin

Forfatter Simon Stranger: – Jeg har forsøkt å skrive en vakker roman om grusomme ting

BOK

Få år etter at krigsforbryter Henry Rinnan herjet i villaen, flyttet den jødiske svigerfamilien til forfatter Simon Stranger inn. Sånt blir det roman av.

Publisert:

«Vi hadde faktisk teaterforestillinger nede i kjelleren, i de samme rommene som Rinnanbanden holdt på, bare noen få år tidligere».

En sløv ettermiddag i 2014, står Simon Stranger på kjøkkenet sammen med svigermoren Grete Komissar, som for første gang deler historien om barndommen i Bandeklosteret i Trondheim, hovedkvarteret til krigsforbryteren Henry Rinnan.

Passasjen forekommer i et av de første kapitlene i Stranger (42) sin nyeste roman «Leksikon om lys og mørke». Situasjonen er ekstremt paradoksal:

Strangers jødiske svigerfamilie, Komissar-familien, overlevde så vidt holocaust, men valgte likevel å flytte inn i huset som er et av de sterkeste symbolene på ondskap i Norge. I kjelleren i denne Trondheimsvillaen drepte Rinnan og hans assistenter over 80 mennesker, og torturerte flere hundre i løpet av krigsårene.

– Jeg så for meg bildet av den lille jenta i kjole som står og deler ut håndtegnede billetter i toppen av trappen. Da tenkte jeg at «her er det en roman», sier Stranger.

«Hvorfor ble han skutt?»

VG treffer forfatteren i solsteiken på Akershuskaia i Oslo, ved det karakteristiske minnesmerket for norske, deporterte jøder. Tomme stoler, plassert utover i vilkårlig avstand.

Det er imidlertid ikke dette minnesmerket som spiller en sentral rolle i Strangers roman, men én av de 67.000 snublesteinene til minne om deporterte jøder, nedfelt i europeiske gater.

– I den jødiske tradisjonen sier man at et menneske ikke er borte før navnet ditt sies for siste gang. Du dør to ganger, den ene gangen er når hjertet ditt slutter å slå og den andre gangen når noen sier navnet ditt for siste gang, forteller Stranger.

Rett i etterkant av kjøkkenmøtet for fire år siden, besøkte Stranger og familien snublesteinen til barnas tippoldefar, Hirsch Komissar.

Under den påfølgende samtalen om Hirsch som ble drept på Falstad fangeleir i Levanger, stilte Strangers sønn det betimelige spørsmål: «Hvorfor ble han skutt?».

– På mange måter er det et ganske grusomt spørsmål. Det som ligger under er; «ville de også ha drept meg, pappa?» Svaret er at det ville de jo, sier Stranger.

Et samtidsprosjekt

Det er med dette utgangspunktet Stranger har skrevet en nær familiesaga som på komplekst vis fletter seg inn i umenneskelige begivenheter i norsk krigshistorie.

Han mener imidlertid romanen er vel så mye et samtidsprosjekt, som historisk og familiært.

– Jo mer jeg har lest om Rinnan, og hans drømmer om storhet som minner om mange unge menns drømmer om å ha en betydning, så tenker jeg at dette er et prosjekt som handler like mye om vår tid, sier Stranger.

Husker du? Jens Stoltenberg: – Det smerter meg å si at ideene som ledet til holocaust fortsatt lever

Forfatteren referer til opptøyene i Charlottesville i august i fjor, og samtidig et fortsatt manifest jødehat.

– Gerson Komissar sa en gang at «vi er ikke jøder, vi er mennesker». Å redusere noen til jøder innebærer å fjerne det som er unikt ved den personen. Det er også overførbart til hvordan vi snakker om minoriteter i dag, og generaliserer hvem som helst, sier Stranger.

Kjelleren som et symbol på ondskap

Romanen er gjenstand for omfattende research, der Stranger har gått langt i å leve seg inn i svigerfamiliens tanker og følelser, og ikke minst Rinnans.

– Noen av handlingene til Rinnan kan jeg forstå, men noen forblir bare veldig ynkelige, sier forfatteren.

Håpløsheten kan sies å illustreres i et av bokas siste kapitler, der Rinnan beordrer en av lakeiene sine ned i ondskapens kjeller for å partere tre lik. Bakgrunnen for bestialiteten er at Rinnan på tysk har bestilt «drei kisten», hvilket viser seg å være tre små kasser istedenfor tilstrekkelig store kister.

Så mange grenser Rinnan allerede har tråkket over, er å legge seg flat intet alternativ.

Lysglimt i mørket

– Selv om dette i stor grad er et leksikon om mørke, så er det også et leksikon om lys. Om kjærlighet, tilhørighet og tilgivelse – de gode tingene, understreker Stranger, og legger til:

– Jeg har forsøkt å skrive en vakker roman, selv om den handler om grusomme ting.

Her kan du lese mer om