Bokanmeldelse: Cecilie Enger: «Mors gaver»
For en glede det er å se et forfatterskap vokse fram. Cecilie Enger utgir i høst sin beste roman.
Vidunderlig om å holde på livet
Roman
258 sider
Kr. 379,-
Gyldendal
I «Mors gaver» viser Cecilie Enger seg fram på nye vis, i en bevegende prosa.
Moren, Alzheimer-rammet, er på sykehjem, og barna tømmer barndomshjemmet på Høn i Asker, kaster og fordeler.
Enger finner en bunke sirlig håndskrevne sider på rutepapir. Det er morens opptegnelser over julegaver fra henne, faren og barna til venner og bekjente på en side. På baksiden står gaver familien har mottatt.
Dermed har Enger en vidunderlig kilde til å løfte morens liv med seg videre, idet moren ikke lenger husker og gjenkjenner noe.
Leseren vandrer med Enger tilbake til besteforeldrene, henholdsvis teaterkritiker og malerinne, til enslige, ugifte onkler og tante, til herlige juleselskaper med levende lys. Til geografiske steder i Engers oppvekst, og til foreldre og besteforeldres liv, som leseren vakkert innvies i.
Her er avstikkere til to brødre som slet femti år i USA. Her er sommerferienes vidunderlige gleder ved kysten.
Hun løfter alle skikkelsene på de rutete arkene opp i lyset, skriver om menneskene med varme idet julegavene beskrives, mange håndlagede ting laget av moren og barna.
Her er kofter, gensere, såpebobler, malte aks, praktiske ting, luksusting, arvestykker.
Gavene binder fortid og nåtid sammen. Gjennom den innholdsrike gavematrisen makter Enger å vise morens omsorg, omtanke, planlegging og myndige fordeling av gaver, men også uro over at et bilde ikke er godt nok til svigerforeldrene.
Her er nysgjerrige og antropologiske vandringer i gavenes bytteverdi og tingenes betydning i våre og andre samfunn, som kontrasteres med Engers besøk hos en mor som både kan avvise og fortsatt vise glede. Enger skriver ærlig, men ikke utleverende om de mange som nevnes i egen familie og blant venner.
Vakkert holder Enger fast i sin mors liv gjennom førti års gaver, samtidig som morens og Engers egne frustrasjoner og sorg er levende, når bølgelengden mellom dem ikke lenger er der.
Den vide verdien av en gave stiger fram for leseren. Romanen er en gave i seg selv, til alle som lever i livet.
GURI HJELTNES
