AKTUELL: TV 2-journalisten Jan Ove Ekeberg avbildet i 2014.

AKTUELL: TV 2-journalisten Jan Ove Ekeberg avbildet i 2014. Foto: Javad M. Parsa / VG

Bokanmeldelse: Jan Ove Ekeberg: «Den siste vikingkongen: Keiserens leiesoldat»

Alle gode ting er ikke alltid tre.

 Den tredje boken om vikingkongen Harald Hardråde er den svakeste i serien.

les også

Jan Ove Ekeberg ble kuppet på direkten

Det kan virke som om Ekeberg har hatt hastverk under deler av skriveprosessen. Begynnelsen er haltende og uinspirert, og boken mangler det drivet som kjennetegner den forrige, glitrende boken i serien. Det tar for lang ting før det blir spennende, til tross for at det stormer rundt Harald allerede fra start denne gangen også.

 Året er 1037. Sammen med andre væringer bidrar Harald til å holde skipsleden mot Miklagard trygg. Snart bærer ferden tilbake til Konstantinopel hvor keiseren planlegger et felttog for å ta Sikelía, tidligere Sicilia, tilbake fra sarasenerne. Harald blir viklet inn i spillet rundt keisermakten, og snart blir også væringene et mål.

Det er med andre ord nok av dramatiske hendelser i boken, blant annet scener og karakterer inspirert av «Game of Thrones», likevel savnes spenningen fra den forrige boken.

Noe av årsaken er at Ekeberg går for fort frem. Leseren får ikke tid til å leve seg inn i hendelser før de er over, det er for lite dveling i øyeblikk av sterk, følelsesmessig betydning for karakterene. Mange steder blir fortellerstilen for refererende, dette gjelder særlig i scener hvor han kunne brukt mer dialog for å bringe leseren tettere inn på karakterer og handling. Den historiske informasjonen som kommer i forkant av hver del er lærerik, men avslører for mye av det som kommer til å skje, og kunne med fordel vært lagt inn som etterord.

les også

TV 2-journalist skriver bok om helgenkongen og hans lillebror Harald Hardråde: Løste Olav den hellige-mysterium

Pluss content

Etableringen av alle handlingstrådene fører til for brå sceneskifter i bokens første del. Det er mange karakterer som tar plass, dessverre til forkleinelse for Harald selv. Harald får aldri den dybden eller tyngden som en hovedperson i et slikt verk skal ha. Oppmerksomheten rettes isteden mot maureren Azim, bokens mest fascinerende karakter og også den som har den sterkeste, personlige utviklingen gjennom historien. 

Det løsner litt i bokens to siste deler.

les også

Ypperlig viking-roman! Bokanmeldelse: Jan Ove Ekeberg: «Den siste vikingkongen. Djevelens rytter»

Ekeberg er på sitt beste når han skildrer hvordan Harald og resten av mennene tar seg inn i en borg. Her kommer han med interessante, historiske detaljer og viser strategisk kreativitet. En annen styrke er metaforbruken når han skildrer landskap eller karakterers ytre attributter.

Som helhet blir boken likevel for ujevn. Det kan virke som Ekeberg har hatt for mye interessant historisk stoff, noe som har gått på bekostning av driv og spenningsoppbygging. En historisk underholdningsroman skal gripe leseren. «Keiserens leiesoldat» har flere gode scener, men jeg blir ikke like revet med denne gangen.

les også

DNA kan løse viking-mysterium: Var denne italienske herskeren egentlig norsk?

Pluss content

Slutten ymter om at Harald snart vil rette nesen mot hjemligere trakter. Da håper jeg Ekeberg også retter et sterkere fokus mot hovedpersonen selv, hans kvaler og karakter, slik at handlingen, og leserens innlevelse, kan løftes opp dit hvor den har pleid å være.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder