Underholdende samtidssatire! Bokanmeldelse: «Familieverdier»

Jens M. Johansson feirer tjueårsjubileum som forfatter med en herlig uhøytidelig roman om en manns fall og tiden vi lever i.

Familieromaner går det tretten av på dusinet i norsk samtidslitteratur. Menn det går nedenom og hjem med, likeså. Det er derfor med en viss skepsis jeg leser Jens M. Johanssons syvende roman, som til gagns boltrer seg i begge sjangre. 

Storm Sandberg har passert femti. Han er far til tvillinger på sytten år og gift med franske Margot som driver et eksklusivt kunstgalleri på Aker Brygge. Den siste søndagen i hver måned er det middag med storfamilien hos Storms mor – den internasjonalt anerkjente, selvopptatte teaterinstruktøren Gerd Bye. 

Storm var i sin tid Norges beste tennisspiller, men etter å ha kollapset på centercourten i US Open mot Boris Becker, tok karrieren en brå slutt. Etter flere mislykkede forretningsideer, må den tilsynelatende udugelige gründeren møte i skifteretten etter nok en konkurs. Tro det eller ei: Norge var ennå ikke modent for et gigantisk padeltennis-anlegg på Vinterbro! 

Storm har nådd bunnen som forretningsmann og familiefar. Etter den økonomiske bankerotten vil Margot skilles og alt ser håpløst ut. Storm ender opp fortvilet og alene i den lille leiligheten til kunstnerfaren på Frogner. Men så får han en siste lysende idé: Han vil sette opp den greske tragedien Medea som musikal på Folketeateret. Og denne gang skal mannen i stykket, Jason, få sin side av saken belyst. Et A-lag av skuespillere blir lokket til å delta. Skal Storm endelig lykkes med noe og få sin elskede kone tilbake?

«Familieverdier» er en mild satire skrevet med overskudd og vidd. Humor og sårt alvor går hånd i hånd i denne romanen. For dette er en bok som ikke tar seg selv alt for høytidelig. Her er «metoo» og menn i kriser i rikt monn, men også en herlig «bromanse» mellom Storm og bestevennen Bengt, som liker å kle seg i dameklær og jobber som privatdetektiv. Ren underholdning er det dog ikke, til det er boken for velskrevet og dyptloddende. Johansson skriver, som man sier, «med glimt i øyet», og jeg blir ikke forundret hvis han har latt seg inspirere av mennesker han har møtt og portrettert i karrieren som journalist i Dagens Næringsliv. 

Flere yrkesgrupper får passet sitt påskrevet: oppblåste kritikere, jålete skuespillere og kunstnere. Theatercaféen er et sentralt møtepunkt, og Storm og Bengt er den aller nyeste vinen. 

Helt uten feilskjær er romanen ikke. Enkelte av karakterene blir litt for typete og uten reell substans. Lenge trodde jeg, dessuten, at Bengts jobb som privatdetektiv skulle få større betydning, men dette blir bare et artig påhitt uten noen videre funksjon i plottet.

«Familieverdier» er en uhøytidelig feiring av Jens M. Johanssons tjueårsjubileum som forfatter. Eller som Storms kone ville ha sagt det, uttalt med fransk aksent: Elvetesatanskukk-ø for en artig bok!

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro