Brutal ømhet fra Douglas Stuart: Skriver så det røsker
Mer hardkokt sosialrealisme fra bookerprisvinneren Douglas Stuart som i fjor gjorde suksess også i Norge med «Shuggie Bain».
Den skotske forfatterens debutbok, «Shuggie Bain», kalte jeg en knyttneve av en roman da den kom på norsk vinteren 2021.
Historien om den skeive unggutten Shuggie og den håpløst alkoholiserte moren hans var en sterk og umiddelbart gripende fortelling om omsorgssvikt, kjærlighet og frigjøring fra klassemessige og seksuelle stengsler.
Erfart og sett innenfra, og med en ganske enestående intensitet.
Les anmeldelsen her: Terningkast 6
Douglas Stuarts oppfølger, «Unge Mungo», beveger seg i mye av det samme landskapet.
Vi er fremdeles blant Glasgows underklasse, i en by som på 1990-tallet er preget av de sosiale etterdønningene av thatcherismen og av de dyptgående konfliktene mellom byens protestantiske og katolske befolkning.
Også denne gangen er den en ung, skeiv gutt som handlingen kretser rundt. Han er oppkalt etter byens skytshelgen, Sankt Mungo, uten at det ser ut til å gi ham særlig medgang her i livet.
Og også denne gangen møter vi en dypt alkoholisert mor, samt to eldre søsken som bare vil vekk. Broren Hamish tyr til kriminalitet og narkotika, mens søsteren Jodie drømmer om en universitetsutdannelse som veien ut av elendigheten. Barnas faderlige opphav er for lengst forsvunnet ut av syne.
Moren, som helst kalles Mo-Maw, er bare i midten av 30-årene og drømmer fortsatt om et bedre liv. Derfor forlater hun glatt ungene sine når muligheten byr seg i form av en brukthandler med penger.
Imens har 15 år gamle Mungo begynt å utforske seksualiteten sin sammen med den katolske nabogutten James.
Noen av de fineste partiene i boken er skildringen av den varsomme tilnærmingen mellom de to.
Når guttene ganske som forventet blir avslørt, skal det få nærmest groteske konsekvenser. For Mungos del innebærer det at han blir sendt på «fisketur» med to av morens kriminelle alkoholikervenner.
De skal gjøre mann av ham, men det hele ender i en orgie av overgrep og vold. Mungo må betale en svært høy pris for å kunne være den han er, men på sett og vis kommer han likevel ut av situasjonen som en vinner.
Franske Valérie selger aller mest i Norge: – Livet er totalt forandret
Det er en del i denne boken som kan føles i overkant forutsigbart og repetitivt. Kanskje først og fremst fordi så mye av grunntematikken er gjenkjennelig fra «Shuggie Bain».
«Unge Mungo» er dessuten hakket mindre engasjerende. Jeg opplever at forfatteren spiller på et mer begrenset følelsesregister denne gangen, det er flere litt overfladiske karakterer og ytre skildringer.
Stuart styrer heller ikke helt klar av sentimentale fallgruver her og der, og slutten blir nesten litt lettvint.
Forfatteren holder for øvrig lite tilbake når det gjelder voldsskildringer. Volden nærmest velter frem fra sidene, her slåss det så tenner knuser, neser brekker og blodet fosser. Vold som omgangsform så å si – enten det gjelder enkeltpersoner eller større grupper.
Det er brutale saker dette, men særlig de som likte «Shuggie Bain» vil finne mye å glede seg over.
På sitt beste kan Douglas Stuart skrive så det røsker!
Anmeldt av: Sindre Hovdenakk
