LEVERER: Gert Nygårdshaug er ute med oppfølger til «Mengele Zoo» som i 2007 ble kåret til tidenes beste norske roman. «Zoo Europa» blir avsluttende bind i den såkalte Mino-serien.
LEVERER: Gert Nygårdshaug er ute med oppfølger til «Mengele Zoo» som i 2007 ble kåret til tidenes beste norske roman. «Zoo Europa» blir avsluttende bind i den såkalte Mino-serien. Foto: Therese Alice Sanne / VG

«Mengele Zoo»-oppfølger innfrir. Bokanmeldelse: Gert Nygårdshaug: «Zoo Europa»

BOK

Fansen til Gert Nygårdshaug får som forventet i dette siste og avsluttende bindet i den såkalte Mino-serien - der han samler trådene fra blant annet sukessromanen «Mengele Zoo» og «Himmelblomsttreets muligheter».

Publisert: Oppdatert: 14.08.18 13:45

Vi befinner oss i et Europa cirka 40 år fram i tiden. Verden er herjet av økologisk og politisk sammenbrudd, og både i Storbritannia og på kontinentet er det borgerkrigslignende tilstander mellom nasjonalistiske høyrefascister og enorme mengder av klimaflyktninger som er strømmet til Europa fra sine ubeboelige hjemland.

Les intervju: Gert Nygårdshaug om oppfølgeren til «Mengele Zoo»

I et dystopisk London befinner Karl Iver Lyngvin (fra «Chimera») seg. Han er på flukt, ikke bare fra de livsfarlige omgivelsene han befinner seg i, men også fra et oppdrag og en kvinne han har sviktet.

På den engelske landsbygda treffer han den eksentriske Lilith Larkindale, og sammen legger de ut på en marsj gjennom England og i retning Eurotunnelen. De er tilskyndet av ingen ringere enn Mino Aguiles Portoguesa, en gammel kjenning for alle Nygårdshauglesere.

Lest? Gert Nygårdshaug om «Mengele Zoo»: – Jeg begynner selv å tro at boken er god (VG+)

Mino har en plan, både for å redde sin gamle venn Jens Oder Flirim (Fra «Himmelblomsttreets muligheter») som befinner seg i livsfare i den samme tunnelen og for å redde verden. Intet mindre.

Men det er enda flere som er ute på vandring i denne fortellingen.

I Afrika er Lyngvins kjæreste Zoe Wildt på vei nordover med sine forskerkolleger og sin lille datter, og som om ikke det er nok har også Liliths sønner Leon og Livius lagt ut på vandring sammen med sine kollegaer som alle er fremstående vitenskapsmenn.

Fått med deg? Gert Nygårdshaug om å bli skutt (VG+)

Og rundt dem alle sprer Himmelblomsttreet seg med rekordfart. Hva er den dypere mening med dette, mon tro? Og er det kanskje forfatterens mening at de alle skal forenes til slutt?

Innimellom all traskingen har Gert Nygårdshaug funnet plass til en solid dose økofilosofi og kapitalismekritikk, ikke veldig overraskende for de som kjenner forfatterens bekymring for vår sivilisasjons utvikling.

Her slår han i alle retninger, også politisk. Londons første muslimske borgermester Sadiq Khan som ble valgt i 2016, må i en replikkveksling i boken finne seg i å bli fremstilt som en like stor trussel mot Europas framtid som høyreterrorister, klimaendringer og overbefolkning.

Nå skal jeg selvsagt ikke tillegge forfatteren samme meninger som sine romanfigurer. Men at den milde Labour-politikeren Khan skal vise seg å være blant apokalypsens fire ryttere virker vel ikke veldig sannsynlig.

Så man kan mene hva man vil om forfatterens frykt for «kulturkollisjoner», på samme måte som man kan velge å hoppe bukk over de aller mest svulstige og panteistiske utlegningene som også gjennomsyrer boken.

Selv om «Zoo Europa» er i overkant tydelig som fabel, er boken også en sympatisk tilgjengelig og til tider gnistrende velskrevet oppsummering av grunnleggende og bokstavelig talt livsviktige problemstillinger som har opptatt forfatteren i flere tiår. En spennende, underholdende og verdig avrunding på et skriveprosjekt som startet i 1989 med «Mengele Zoo».

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om