Mesterlig gjendiktning
Gjendiktet av Geir Uthaug Aschehoug, 170 sider. kr 218,-
John Keats: «Endymion - En poetisk romanse»
Med dyp forståelse for diktverkets egenart og det norske språkets virkemidler har Uthaug maktet det tilnærmet umulige: å gi et over fire tusen verselinjer stort hovedverk innenfor engelsk romantikk en levende norsk språkdrakt.
«Endymion», skrevet mellom april og november 1817, publisert året etter, er Keats' (1795-1821) mest omfattende dikt. Det har undertittelen «En poetisk romanse» og forteller i fire deler kjærlighetshistorien mellom gjeterfyrsten Endymion og månegudinnen Cynthia.
Historien bygger på gresk mytologi, men får i Keats'/Uthaugs versjon en forbløffende menneskelig dimensjon.
Forfatteren holder forbindelsen mellom hovedpersonen og de utallige sidetablåer som males fram, med utrolig språklig fargerikdom , subtile nyanser, historier inne i historier. Men verkets hovedstyrke er at den totale kjærlighetens vilkår skildres så menneskelig. Guddommelige omfavnelser og guddommelig meningsløshet, lengsel og nytelse, håp og fortvilelse går hånd i hånd hele veien.
Uthaugs gjendiktning får med seg nesten alt. Det faller fra et utrop her, en bie i ei blåklokke der. De femfotete jambiske verselinjene går ikke alltid like grasiøst opp. Men det gjør de ikke i originalen heller. Og når Uthaug for rytmens skyld sjonglerer mellom greske og romerske gudenavn, virker det spenstig og riktig.
Keats gjorde det samme.
ARNE HUGO STØLAN
