«Skeiv»: Tonjes vei ut av skamskapet

«Farmen»-deltager Tonje Frøystad Garvik har kastet bort mye tid på å skamme over egne følelser. Med boken «Skeiv» vil hun hindre folk fra å gjøre det samme.

Tonje Frøystad Garvik ble kjent for norske TV-seere gjennom «Farmen» i 2018, der hun deltok sammen med samboeren sin, Lene Sleperud.

Nylig kunne Garvik meddele at hun gikk svanger – ikke bare med parets barn nummer to, men også med boken «Skeiv».

«Skeiv» er en teoribok om skam, selvfølelse og mot, men også en selvbiografisk historie om hvordan Garvik slet med å akseptere egen legning.

Boken er en selvhjelpsbok for andre som skal ut på egen åpenhetsreise, enten den måtte være knyttet til seksualitet eller andre ting i livet som hindrer en fra å være åpen om hvem man faktisk er.

Bakgrunn:- Det mest sårbare jeg har gjort

Under overskrifter som «Følelser», «Ensomhet», «Selvfølelse» og «Verdier» skriver hun om hvordan skam påvirker vår opplevelse av den vi er. Hun kommer dessuten også helt overordnet inn på LGBTQIA (Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer, Intersex, Asexual)+-historie.

Garviks mål er å støtte leseren i sin kamp for å bryte med skammen – hun vil bidra til å skape selvaksept og empati overfor seg selv og menneskene rundt en.

Dette er en bok det er litt vrient å anmelde.

Prosjektet er 100 prosent prisverdig, og det skinner tydelig gjennom at det har kostet Garvik en hel del å komme dit hun er i dag. Og at det helt sikkert også har kostet henne mye å skrive denne boken.

Hun blottlegger tanker og følelser som oppsto langs den brokete veien hun selv måtte gå for å oppnå selvaksept.

Det er et prosjekt man mest av alt har lyst til å utelukkende heie på.

Men «Skeiv» er samtidig ikke en voldsomt god tekst. Det betyr ikke at boken ikke er viktig, eller at den ikke kan bety mye for enkelte lesere. Men den er unektelig kronglete å komme seg gjennom.

Selve oppsettet er vrient.

Brødteksten brytes stadig opp av sitater, både frittstående på egne sider og plassert midt i den løpende teksten. Det dukker også jevnlig opp oppfordringer og oppgaver til leseren. Det gjør at du hele tiden må velge mellom å fortsette med hovedteksten eller å «hoppe av» for å få med deg de mange sidesporene.

Det refereres til flerfoldige meditasjonsteknikker, teorier, mentale verktøy og tenkere, som igjen knagges på Garviks selvbiografiske opplevelser og betraktninger.

Men når boken er såpass mettet på innhold, spredt over 13 forskjellige emner/ kapitler – så oppleves både form og innhold som i overkant stykkevis og delt.

Det blir også en hel del repetisjon gjennom de mange forskjellige inngangene til å si «du er god nok som du er. Du har ingenting å skamme deg over».

Det skinner igjennom hele «Skeiv» at Garvik virkelig brenner for sine lesere, og det finnes definitivt fine enkeltelementer å hente her.

For eksempel er kapitelet om frykt veldig fint.

Men det er en kunst å lage kompakt sakprosa med god flyt og form. Og den kunsten lykkes ikke Garvik helt med.

Det Garvik derimot lykkes med er å by på dyrekjøpte, viktige erfaringer og med det å gi leseren en empatisk, raus figur å speile seg i.

Anmeldt av: Oda Faremo Lindholm