Rensker Agatha Christie-klassikere for støtende ord: − Rablende galskap

Agatha Christies bøker har blitt endret og gjennomgått av sensitivitetslesere, ifølge Telegraph. Forfatter Anne B. Ragde langer ut mot «krenkelseshysteri».

Det britiske forlaget Harper Collins har omskrevet eller fjernet flere passasjer i nye utgaver av Agatha Christie-klassikerne Miss Marple og Poirot, melder den britiske avisen Telegraph.

Bøkene har blitt gjennomgått av sensitivitetslesere som har hatt i oppdrag å fange opp språk de mener kan være krenkende, skadelig eller stereotypisk, ifølge avisen.

Noen av de endrede utgavene skal ha blitt utgitt i 2020, mens andre er i påvente av å bli utgitt.

– Det er rablende galskap, sier krimforfatter Anne B. Ragde til VG.

– Det er ikke sånn bøkene er skrevet. Det er ikke hennes tekster, legger hun til.

«Frastøtende» ble for drøy kost

I Agatha Christies bøker skal det dreie seg om en rekke passasjer som inneholder beskrivelser, fornærmelser eller referanser til etnisitet, især for karakterer som ikke er fra Storbritannia.

I Poirot-romanen fra 1937 – «Døden på Nilen» – klager karakteren fru Allerton over at en gruppe barn plager henne: «De kommer tilbake og stirrer og stirrer, og øynene deres er ganske enkelt frastøtende, likeså lydene deres, og jeg tror ikke jeg egentlig liker barn».

Denne passasjen har blitt omskrevet til: «De kommer tilbake og stirrer og stirrer. Og jeg tror ikke jeg egentlig liker barn».

Ord som «orientalsk» har også blitt fjernet, ifølge Telegraph.

I originalutgaven av Agatha Christie-romanen «Et karibisk mysterium» lar Miss Marple seg smigre av et smil hun får fra en karibisk hotellansatt – «sånne vakre, hvite tenner», konstaterer hun.

I nyutgaven har dette blitt tatt bort, i tillegg til andre referanser til «vakre tenner» andre steder i bøkene, ifølge den britiske avisen.

Kunngjøringen kommer etter at bøkene til Roald Dahl også ble rensket på grunn av det noen mente var språklig støtende ord.

– Snur seg nok i graven

Anne B. Ragde har lest Agatha Christie siden hun var barn. Hun går med på at språket moderniseres – at «sig» og «mig» blir til «seg» og «meg» for eksempel.

Men at innholdet endres av hensyn til at noen kan ta anstøt av det, er ifølge Ragde latterlig.

– Litteraturen skal være fri. Man skulle tro det er femåringer som sitter og retter bøkene. Det er et krenkelseshysteri, sier Ragde.

Hvis en sensitivitetsleser hadde fått kloa i hennes siste bok «En kald dag i helvete», er hun ikke trygg på at tittelen hadde fått stå i fred.

– Det skal ikke gjøres noe med den. Da kan de heller kaste den eller hive den på bålet, sier Ragde.

Også Ragdes krimkollega Unni Lindell tar avstand fra endringene i Agatha Christie-bøkene.

– Jeg liker det ikke. Litteraturen speiler jo tiden den ble skrevet og den tidskoloritten må bestå. Kunst, bilder og bøker kan ikke forandres fordi det kommer en ny tid. Agatha snur seg nok i graven, skriver hun i en tekstmelding til VG.

Aschehoug: Har ikke tatt stilling

Redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug, Maria Horvei, sier til VG at de ikke har tatt stilling til endringene i de britiske nyutgavene.

Det er Aschehoug som gir ut Agatha Christie i Norge.

– Vi har ikke gjennomgått de endringene som Harper Collins har gjort. Dette kommer vi til å se på og ta stilling til når vi har mer informasjon, sier hun.

En del av vurderingen blir å se på hvem som har bestilt endringene – om det er rettighetshaver som har pålagt forlaget å gjøre endringene eller om forlaget har tatt initiativ til det selv, forklarer Horvei.

– Det vet vi ikke på nåværende tidspunkt. Det er noe av det vi må ta med inn i den vurderingen vi gjør.

Hun påpeker at det ikke er første gang Agatha Christies endres, og viser til tittelen «Og dermed var det ingen» som tidligere het «Ti små negerbarn».

– Agatha Christie er et flott forfatterskap å forvalte. Hun har en veldig dedikert leserskare i Norge, sier Horvei.