MØRKE SIDER: David Lagercrantz (53) kjenner på familien Lagercrantz' mørke sider og har planer om å skrive bok om sin far Oluf, som har arbeidstittelen: «Lykkes - eller gå under, min gutt». Foto: Terje Bringedal , VG

Lagercrantz om den tøffe høsten som Stieg Larssons etterfølger: David Lagercrantz: – Ringte hjem til kona og gråt

David Lagercrantz' «Millennium 4» er en av verdens mest solgte bøker i år. Selv lå han i fosterstilling på et hotellrom og gråt da det blåste som verst.

Artikkelen er over fire år gammel

– Jeg har vært som et barn som først har slått seg, og så fått godteri, sier Lagercrantz (53) til VG om hvordan det har svingt følelsesmessig denne høsten.

Om kritikken: – Det var mest kritikk i Norge

Forfatteren som har skrevet fortsettelsen av Stieg Larssons «Millennium»- trilogi har fått kjørt seg på mange plan: Han er blitt utskjelt og kalt gravrøver, lagt for hat av Stieg Larssons samboer Eva Gabrielsson – og kalt «spekulativ» og «blek kopi» av bokanmeldere. Og midt oppe i dette ble han sendt ut på en heftig lanseringsturné rundt om i verden.

Denne uken var han innom Oslo for å møte lesere og signere bøker – og han kommer feiende flott inn til møtet med VG i sort skreddersydd dress og kysser verdensvant på begge kinn. Sist vi møttes var han nærmest manisk, kvelden før den store verdenslanseringen av «Det som ikke dreper oss» i slutten av august.

Verdens største boklansering, må vite.

– Ja, herregud, det var helt vanvittig det der. Jeg tror ikke noen kunne ha forberedt seg på det presset og trykket. Jeg husker vagt at jeg skulle ut og kjøpe melk, og navnet mitt bare var overalt, på alle forsider. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, sier forfatteren som fra før av var mest kjent for å ha skrevet skrive biografien «Jeg er Zlatan».

Og før Lagercrantz rakk å fordøye noe som helst, og før den verste skandinaviske blodtørsten var stilnet, bar det ut i verden. Intervjuer, signeringer, bokbad og alt som hører med. Dag etter dag i flere uker i strekk.

SIGNERING: Sånn går no dagan for David Lagercrantz som hadde fire boksigneringer i Oslo torsdag denne uken. Her møter han fan Cornelia Langekiehl (14) som både vil ha to bøker og noen portretter signert - og selvsagt en selfie. Foto: Terje Bringedal , VG

– Jeg var helt kjørt. Jeg endte med å ligge i fosterstilling på hotellet og skjelve og gråte. Jeg tenkte: Hva skjer med meg? Jeg ringte hjem til min kone og gråt. Og hun sa til meg at nå må du forhandle inn en siesta, så du får slappet litt av innimellom alle intervjuene. Jeg hadde ikke sjanse til å ta alt innover meg og sortere følelsene. Er jeg trøtt, er jeg sliten, er jeg glad – jeg visste ikke, forteller han.

Hør bokpodden Pocket: Alt om Millennium 4

For fra en følelse av å bli jaktet på her hjemme, og jevnt over middelmådige kritikker, blant annet et terningkast 3 her i VG, begynte det å strømme inn positive kritikker – og medier som New York Times, The Guardian og USA Today ga boken knallkritikker. Boken gikk også rett til topps på New York Times bestselgerliste.

– Jeg ble emosjonelt kjørt av at det svingte sånn. Men det er klart det var godt med internasjonal anerkjennelse, sier Lagercrantz.

Nå har også The Guardian utnevnt boken til en av de beste krimbøkene som er utgitt i 2015 – og Amazon kunne denne uken melde at den solgte 8. mest i verden i år. I Norge solgte den 11. mest av alle skjønnlitterære bøker. Totalt er salgstallet snart oppe i 3 millioner.

Men Eva Gabrielsson er fortsatt sint. Hun har uttalt utallige ganger at Stieg Larsson ville vendt seg om i graven.

– Jeg respekterer at hun er sint, og jeg har sympati for henne, men nå tenker jeg ikke lenger like mye på det som før. Jeg føler meg privilegert som har fått skrive en bok som blir diskutert. Og vi vet nå at dette er bra for Stieg Larssons forfatterskap. En ny generasjon leser hans bøker, de selger – og hans ikoniske karakterer lever videre, sier Lagercrantz.

VG+: David Lagercrantz er besatt av Lisbeth Salander

Han var livredd Lisbeth Salander i begynnelsen, men nå begynner han å få taket på henne.

– Jeg kommer til å tørre å ta mer i henne når jeg skal skrive videre, selv om jeg nok aldri kommer til å forstå henne helt. Hun skal jo være et mysterium, men vi kommer til å få vite enda mer om hennes bakgrunn og hun blir mer en hovedperson i neste bok. Og hva skjer videre med Lisbeth og Mikael - det er mange spørsmål som ikke er besvart, sier han blir avbrutt av mobiltelefonen som ringer.

– Denne må jeg bare ta, sier han og i neste øyeblikk helt myk:

– Hej, elsklingen min.

LETTRØRT: David Lagercrantz blir rørt når datteren på 21, som bor i London, ringer og forteller at hun kommer hjem til jul samme kveld. Foto: Terje Bringedal , VG

Han får tårer i øynene og forklarer at det var datteren på 21 som ringte fra London og sa at hun kom hjem til jul. Han har også to barn på 10 og 7 hjemme i Stockholm.

– Det har blitt mye savn, og mye gaver på dem i høst når jeg har reist så mye. Nå gleder jeg meg veldig til å komme tilbake til hverdagen igjen - med henting og bringing og alt som hører med.

For nå skal han sitte hjemme og skrive «Millenium 5» som etter planen skal ut i 2017. Og deretter nummer seks. Men det blir med det, avslører han overfor VG.

– Jeg har ikke sagt det før, men nå sier jeg det: Jeg skriver to til, ikke mer. Jeg kan ikke være Stieg Larsson lenger, jeg må gå videre. Så får du heller banke meg i hodet om jeg ikke holder dette løftet, ler han.

Men nå har Lagercrantz likevel to egne påbegynte bokprosjekt som står på vent. Det ene er en romantisk roman, med en karakter som ifølge hans kone ligner for mye på ham selv og er altfor depressiv. Den andre har arbeidstittelen: «Lykkes eller gå under, min gutt». En bok om pappaen Olof Lagercrantz – som var en av Sveriges mest kjente forfattere, redaktører og kulturpersonligheter.

– Han var en fin pappa. Han var et kulturikon i Sverige, og han sa noe til meg som jeg har tenkt mye på nå: «Vi skal være takknemlige for at det blåser, for det betyr at folk bryr seg». Men han ga meg også en prestasjonsangst som har fulgt meg hele livet, angsten for å være gjennomsnittlig, for ikke å være briljant – som var det han brydde seg aller mest om.

Så du denne? «Millennium»-arvtaker David Lagercrantz snakker ut om kritikken

– Har det å takke ja til å skrive «Millennium» vært et slags farsoppgjør?

– Nei, jeg tok nok mitt farsoppgjør mye tidligere, da jeg startet som journalist i Expressen. Pappa var finkultur tvers igjennom, og han hatet alt som var dårlig og skrevet for å selge. Jeg har selvsagt spurt meg selv: Ville han synes dette var dårlig? Selv er jeg påvirket av begge verdener og tenker at det kan virkelig skje noe bra når finkultur kolliderer med kommersiell kultur, sier han og forteller en liten anekdote om Dostojevskij som han innimellom lener seg på:

– Dostojevskij var spillegal og spilte bort alle pengene sine, og han ble tvunget til å skrive en føljetong med cliffhangers, og slik ble «Forbrytelse og straff» til.

Familien Lagercrantz har også sine mørke sider. Flere havnet ut i depresjon, bipolaritet og sinnssykdom.

– Det har vært litt sånn enten eller, lykkes eller gå under. Min fars mamma, som var grevinne, ble lobotomert, og vi har flere selvmord i familien. Det finnes en livsfarlig utvei for Lagercrantzene som har de sensitive og bipolare sidene, sier David Lagercrantz som selv har kjent på dette.

– Jeg har ingen diagnose, men jeg har det i meg. Jeg kan bli deprimert, og jeg kan bli manisk. For en forfatter kan dette være en bra kombinasjon. Jeg har faser der jeg tenker at jeg ikke kan noe, som likevel fører til noe bra, og jeg har perioder der jeg blir helt besatt og bare skriver på, forklarer han.

Han har sett intervjuer med seg selv fra boklanseringen på sensommeren som gjør ham redd i ettertid.

– Jeg har sett intervjuer jeg ikke husker at jeg gjorde. Det gjør meg helt mørkeredd. Men tross alt: Jeg er nok blitt tøffere av dette. Du vet, «det som inte dödar oss».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder